Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Diktsamlingen henvender seg til Sylvia Plath, den amerikanske poeten Ted Hughes var gift med. Diktene ble skrevet over en periode på mer enn tjuefem år, de første av dem noen få år etter Sylvia Plaths selvmord i 1963. Diktene er personlige og oppriktige, og de befatter seg med det psykologiske drama som ledet til Sylvia Plaths største dikt - men også til hennes død.
Omtale fra forlaget
Unik diktsyklus som behandler det myteomspunnede forholdet mellom Ted Hughes og Sylvia Plath. Lyrikerne Ted Hughes og Sylvia Plath var gift i syv år før de ble separert. Kort tid etter, i 1963, tok Sylvia Plath livet av seg. Etter Sylvia Plaths død sto Ted Hughes for utgivelsen av hennes etterlatte dikt. Ted Hughes har alltid senere nektet å snakke om ekteskapet med Plath. Han har blitt en av sin tids store britiske poeter, og ble på begynnelsen av 80-tallet utnevnt til Englands hoff-poet, Poet Laureate. Det kom som en overraskelse på alle da Faber & Faber utga Ted Hughes. diktsamling, Birthday Letters. Her tok han for første gang bladet fra munnen. Fødselsdagsbrev kan leses som en avklaret og vakker episk diktsyklus om forholdet til Sylvia Plath. Gjendiktet av Arne Ruste, som også gjendiktet Ted Hughes i Kråke (1994).
Forlag Tiden
Utgivelsesår 1998
Format Innbundet
ISBN13 9788210043161
EAN 9788210043161
Språk Bokmål
Sider 204
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketWhat happens in the heart simply happens.
Red was your colour.
If not red, then white. But red
Was what you wrapped around you.
Blood-red. Was it blood?
Was it red-ochre, for warming the dead?
Haematite to make immortal
The precious heirloom bones, the family bones.
When you had your way finally
Our room was red. A judgement chamber.
Shut casket for gems. The carpet of blood
Patterned with darkenings, congealments.
The curtains - ruby corduroy blood,
Sheer blood-falls from ceiling to floor.
The cushions the same. The same
Raw carmine along the window-seat.
A throbbing cell. Aztec altar - temple.
Only the bookshelves escaped into whiteness.
And outside the window
Poppies thin and wrinkle-frail
As the skin on blood.
Salvias, that your father named you after,
Like blood lobbing from a gash,
And roses, the heart's last gouts,
Catastrophic, arterial, doomed.
Your velvet long full skirt, a swathe of blood,
A lavish burgundy.
Your lips a dipped, deep crimson.
You revelled in red.
I felt it raw - like the crisp gauze edges
Of a stiffening wound. I could touch
The open vein in it, the crusted gleam.
Everything you painted you painted white
Then splashed it with roses, defeated it,
Leaned over it, dripping roses,
Weeping roses, and more roses,
Then sometimes, among them, a little bluebird.
Blue was better for you. Blue was wings.
Kingfisher blue silks from San Francisco
Folded your pregnancy
In crucible caresses.
Blue was your kindly spirit - not a ghoul
But electrified, a guardian, thoughtful.
In the pit of red
You hid from the bone-clinic whiteness.
But the jewel you lost was blue.
Nobody wanted your dance.
Nobody wanted your strange glitter - your floundering
Drowning life and your effort to save yourself,
Treading water, dancing the dark turmoil,
Looking for something to give -
Was Death, too, part of our luggage?
Unemployed for a while, fellow traveller?
Did he ride on the car top, on the bonnet?
Did he meet us now and again on the road,
Smiling in a café, at a gas station?
Stowaway in our ice-box?
Did he run in the wheel’s shadow?
Or did he sulk in your papers, back in your bedroom,
Waiting for your habits
To come back and remember him?
I saw
The dreamer in her
Had fallen in love with me and she did not know it.
That moment the dreamer in me
Fell in love with her, and I knew it.
Yann Martel, forfatteren av Life of Pi, fant ut at den kanadiske statsministeren trengte kulturelt påfyll. Han har sendt ham én bok hver 14. dag i snart 4 år, med følgebrev.
What is Stephen Harper reading?
Følgebrevene er på ca 2 sider tekst, og har bakgrunnen for hvorfor de er med i lista. Jeg har følgelig ikke brukt mye tid på å skrive omtale her, men henviser til Martels omtale istedenfor.
Prosjektet er nå avsluttet, etter 100 bøker. De utgavene som Harper fikk tilsendt kan du finne på linken over. I denne listen har jeg brukt norske oversettelser så langt som jeg klarte. Der jeg ikke fant norske utgaver har jeg brukt engelske.
Lister her på bokelskere kan inneholde 100 bøker, som i utgangspunktet skulle være tilstrekkelig. Imidlertid består noen av bøkene på Martels liste av mer enn en bok, og iblant har jeg tatt med både norske og engelske utgaver. Jeg har derfor bare fått med tom. nr 93 på Martels liste. De resterende er:
Book Number 94: The Absolutely True Diary of a Part-Time Indian, by Sherman Alexie
Book Number 95: Cakes and Ale, by W. Somerset Maugham
Book Number 96: Six Characters in Search of an Author, by Luigi Pirandello
Books Number 97: Paul à Québec, by Michel Rabagliati, Le géant de la gaffe, by André Franquin, and Le lotus bleu, by Hergé
Book Number 98: Sir Gawain and the Green Knight
Book Number 99: A History of Reading, by Alberto Manguel
Book Number 100: Scorched, by Wajdi Mouawad, translated from the French by Linda Gaboriau
Kanskje jeg skal bruke lista som leseliste for meg selv også?
Dikt! Det er lite som er mer tilfredsstillende enn en virkelig god diktsamling. Denne prisen deles ut til «‹the best collection of new verse in English first published in the UK or the Republic of Ireland». Virker ikke det som et godt utgangspunkt om du trenger en poesi-injeksjon?