Ingen hylle
Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Boka inneholder fortellinger om å være far, om turbolivet det innebærer og om frykten for ikke å strekke til. Her kan du blant annet lese om scener fra et stellebord, om Lille Øyenstens freakshow og om samtaler om krig, Elvis og Jesus.
Omtale fra forlaget
"Så løper jeg gjennom utkanten av Astrid Lindgrens barndomsby, mens jeg føler at jeg slåss mot Darwin og hele utviklingslæren. Armene mine blir lenger og lenger for hvert skritt, og jeg lurer på om de ikke har rett, de som påstår at folk burde gjennom et kurs før de får lov til å bli foreldre. (...) Fornøyelsesparken syder, barna flyr til alle retninger. Du mister dem i køene, spetakkelet og ropene om is og bleier. Dette er det berømte øyeblikket da blodet fryser. `Hvorfor gråter pappa?. spør minstejenta på hotellrommet etterpå." Den prisbelønte forfatteren Levi Henriksen har skrevet 31 historier om turbolivet med barn og frykten for ikke å strekke til, men også om de fine og ømme øyeblikkene med samtaler om de store tingene i livet; om cowboyer, bibelhistorie, skihoppere, Elvis' plutselige død og hvorfor kattemat er farlig for mennesker. Levi Henriksen mistet sin egen far like før førstemann ble født, og skriver om forsøkene på å fylle hans sko - mannen som alltid når han kom til innkjørselen lot sønnen få sitte på fanget i førersetet og kjøre de siste meterne hjem.
Forlag Kagge
Utgivelsesår 2007
Format Innbundet
ISBN13 9788248907381
EAN 9788248907381
Genre Personlige beretninger
Språk Bokmål
Sider 132
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Jeg føler meg aldri mer til stede, føler aldri større fred enn når jeg ser et barn sove. Og jeg tenker at det jeg ønsker meg til jul, det går ikke an å pakke inn i noe papir.
Faren min kom fra en tid da man automatisk tok av seg lua når man møtte noen som jobbet i bank.
Jeg er blitt 42 år og har så langt i livet aldri hatt bruk for hele eller halve brøker eller x = y i en eller annen potens.
Selv har jeg hele tiden følt meg sikker på at barnefødsler ville lokke frem den kloke mannen i meg, men jeg har tatt feil. Fødselen har lokket fram idioten.
Av en eller annen grunn har den nyfødte fått en hvit lue trædd nedover øynene, og mest av alt ligner han på en liten nisse, og det er da det slår meg: En nisse som er bare min.
Da Hjertenskjær og jeg dro til Amerika, visste vi at faren min hadde uhelbredelig kreft. Det ble derfor merkelige dager da Hjertenskjær gikk gravid med vår sønn(heretter kalt Lille Hjertegull). Jeg kom hjem fra sykehuset o, kvelden, der faren min ble mindre og mindre, og så strøk jeg Hjertenskjær over magen der jeg kunne kjenne livet vokse. Gleden og sorgen hadde flyttet inn vegg i vegg i disse månedene. Kanskje var det derfor jeg begynte å skrive historiene som er blitt denne boka. Kanskje var det for å forstå meg selv litt bedre. Kanskje var det en slags hjelp til å forsøke å mestre den nye tilværelsen som både far og farløs