Ingen lesetilstand
Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Herman Wildenvey, folkets dikter fremfor mange andre i Norge, valgte i 1957 fra sin rikholdige produksjon selv ut de diktene han først og fremst ønsket skulle bevares som hans "Samlede dikt". De utgis i år på nytt, i forbindelse med hans 100-års dag.
Omtale fra forlaget
Herman Wildenvey, folkets dikter fremfor mange andre i Norge, valgte i 1957 fra sin rikholdige produksjon selv ut de diktene han først og fremst ønsket skulle bevares som hans "Samlede dikt". De utgis i år på nytt, i forbindelse med hans 100-års dag.
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 1986
Format Innbundet
ISBN13 9788205167124
EAN 9788205167124
Språk Bokmål
Sider 756
Utgave 3
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketJa, jeg sparer mine tårer. De skal siden slukke ilden
som ennu i mitt hjerte brenner sår med sine glør.
At du står og ser den slukne og slett ikke puster til den
er et syn som selve livet for en fattig sjel der dør.
Nu går jeg langt borte og dikter i kveld
et brev som i stumper skal rives.
Men ber du meg skrive, så kommer jeg selv,
for kjærlighet kan ikke skrives.
Akk, var det nu atter et minne, en ildrød erindring, som drog
forbi et avskjediget hjerte, som ennu for foråret slo?
Tal ikke om hav til en frosk i en brønn.
Den vil kalle deg gal og bespotte ditt skjønn.
At havet er til, er en løgn for et kryp,
som tror at en brønn er det evigste dyp.
Navnet som jeg nu vil tagelyder av henfarne dage:
Bækken der het Veya,
O eya, raabte: Følg du mig
gjennom al galej.
Lad det syne sig: Herman vil den vey.
Dette navn er lavet,
indgravet, med dobbelt-W skrevet og stavet.
Det var solskinn på min sommerø i morges henved fire,
og det suste høit og hellig i en konglesvanger gran.
Og en røst fra selve himlen jog mig atter til min lire,
og min lyre lød så skjønt, som var den åndet på av Pan.
Oppfinnelser
Oppfinnelser skulle være
til menneskehetens beste -
istedenfor å fortære
både oss selv og vår neste.
Den som en ensom smerte
ser og forstår, har et hjerte fått.
Og han som oppfant hjertet
har sikkert ment det godt.