men borte er bare et navn
på alle andre steder enn dette

Mens vi leser, holder vi sidene ganske stille, og det ser ut som om vi sitter og flyr. Og det gjør vi, hver gang vi leser. Vi flyr.

Godhet finnes, medfølelse og solidaritet er lett å observere for eksempel hos elefanter, aper, fugler. Noen ganger også hos mennesker.

Livet er nytt for oss alle, for hver enkelt av oss. Vi blir ikke vant til det. Det gjelder ikke bare for individene, men også for artene. Vi er utkast, skisser, ufullstendige forsøk. Og når mennesker kjenner seg igjen i andre dyr eller fugler, ser vi kanskje noe som overskrider det bitte lille bildet vi har av oss selv.

Sødmen i dette.

Se
hun undersøker bakken og vipper med stjerten
som en hvilken som helst annen linerle ville gjort
vipp vipp tripp tripp vipp vipp osv.
hun gjentar seg selv
hun gjentar noe i seg som ikke kommer fra henne
hun et lettskremt og uforsiktig samtidig
ikke av personlige men artsmessige grunner

hun tenker på noe som ikke lar seg bli tenkt
noe, vet ikke, noe, vet ikke, noe
noe som vil bryte ut, hun får ikke tak i det

hun leter ikke etter en ny måte å være linerle på
hun leter ikke etter andre alternativer
eller gjør hun det?

Å glede seg.Å være et barn som gleder seg hele uka til at det skal bli lørdag, hele vinteren til at det skal bli sommer.Noe som blir borte for deg. Hva var det du gledet deg til?Hva var det å glede seg til? Å være en voksen kvinne som tar på seg kjolen om morgenen, den kjolen som alltid var så fin før. Å være den mannen som ikke klarer å svare.

....
Hun fant problemer i ansiktet på kjæresten sin
Med en liten pinsett plukket hun problemer
fra pannen og neseryggen hans
Han likte det, han likte å bli kjent og plukket på
og hun likte også å finne problemer overalt hvor de vokste frem
....
Levende uløselige problemer
som ingen kan klare seg uten

det eneste diktet ville befatte seg med den sommeren
var trær, løv, greiner
og skyggene av alt som kan oppsummeres
i ord som trær, løv og greiner
skyggene av greiner som vrir seg vekk fra greinene
skyggene av alt som finnes og som ikke får plass
i ord som oppriktig, uferdig, forventning og sorg

lønneblader: store som voksne hender samler de lys

Var en mørk kropp som gikk ut på gresset
en truende skikkelse for femten store måker
som kavet voldsomt med vingene og skjøv seg opp i den lette blåsten
de ble hengende over plenen til den mørke bevegelsen var blitt til noe
de kunne kjenne igjen:
en mann som henter avisen og blir borte i huset