Jeg lo til jeg var tretten år. Så stanset jeg.

Men ingenting kan forsvinne helt. Man kan fylle koffertene, tømme hyllene, vaske seg ut av huset, la nøkkelen stå i døren og synke stille inn i natten. Men vil det ikke alltid være noe som blir igjen? Et avtrykk, om aldri så lett, ordene du har sagt, plassen kroppen din har opptatt, bildet du har vært i en annens øyne. Ingen blir helt borte, med mindre minnene om dem er blitt fordrevet av dem som ble igjen

Eg kjenner ingen nostalgi for barndommen vår, den var full av vald

Å være fitte
krever ingen kompetanse

Å være redd
noe annet

Du forstår ikke
hvor langt det er til Ullern
før du elsker noen der

hvor bredt et frokostbord er
en halv madrass
hvor
forbløffende drøy en millimeter er

Vi
har ikke plass
til avstand
mellom oss

Det som rammet henne, befant seg utenfor loven, men hun er underlagt en større lov, et krav, et sug. At din kropp skal stilles til disposisjon. Ar det som kan bære frukt, skal bære frukt, og ingen reservasjonsrett finnes

Å leve er å overleve, for alt det som er igjen av det, hører fremtiden til

For en stråler av tid, selv i de mest tilforlatelige, banale situasjoner gjør en det, og strålene løper ut i flere retninger, særlig når en er ung, og alle disse strålene går en og ser og liksom vokter på, helt tip en eventuelt sitter der i skinnet av det som det aldri ble noe av, og som bare derfor har fortsatt å kaste sine glimt

Så lett det var å miste verdigheten når man ikke hadde noe annet å miste

Jenta ante ikke hvor mye hun var verdt. Man hadde kunnet gjenta det for henne i det uendelige, hvilken betydning hennes tilstedeværelse i verden hadde, men tyngden av denne kjensgjerningen ville aldri legge seg over et ungt sinn

Hun hadde lagt merke til ham i avgangshallen. Det fyldige, blonde håret, selv om han var nærmere femti enn førti. Et veltrimmet skjegg. Øyne som var så blå at de så ut til å være til pynt

Livet tar ingen hensyn

Døden er noe en har i seg, ikke utenfor. Litt etter litt vil en bli den

For det er rart og litt klamt med ensomheten, hvordan den kan sette seg i en, ikke bare i kroppen, men i veggene og selve inntaket av verden

Med ensomheten må en helst holde seg til venns, selv om det ikke er noe ufarlig vennskap; som fiende får den likevel helt andre dimensjoner

Man trengte ikke være gal på forhånd for å miste forstanden på en pleiestiftelse

Mens han har fått seg jobb i utlandet, flytta til et annet land, har jeg gått på videregående og deretter tatt en mastergrad på Blindern, alle åra med studier, ikke vært på utveksling, ikke reist, bare gått i gangene på universitet i Oslo, bodd i det samme kollektivet som da jeg flytta hjemmefra, og nå står jeg stille på rommet mitt om kvelden og har den samme utsikta jeg rømte fra et par år etter at vi snakka sammen for siste gang, før nå

Du veit, jeg bare, gleda meg til å se deg igjen, til å møte deg igjen, et sted, og se hva du dreiv med, om du var glad, om du var annerledes

-Er du skuffa? Jeg spør med et smil

-Kanskje, sier han

-For at jeg ikke har redda verden?

-For at du ikke har det bra

Men jeg tenker at vintersøvn er meg når det ennå er bekmørkt ute og vekkerklokka ringer og jeg bare vil sove mer, snu meg rundt, trekke dynene, jeg bruker to, over hodet og ikke stå opp før det er blitt sommer og lettere å puste igjen

Med unntak av seriemordere var det ingen i hele verden som skremte meg like mye som feminister