2010
1998
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Svartedauen har nådd Europa, og etterlater seg et absurd antall døde. I Norge dør så mange at det tar 150 år før folketallet når sine gamle høyder. I denne boken forteller forfatteren om den verste epidemien som noensinne har rammet Europa, og om hvordan folk opplevde å leve i denne tiden. Har litteraturliste.
Omtale fra forlaget
Ny utgave av Yngvar Ustvedt populære historie om svartedauen i Norge .; en fascinerende og skremmende beretning fra norsk og europeisk middelalder. Svartedauen, eller "digerdøden", kom til Norge i 1349 med et skip som la til kai i Bergen. Sykdommen spredte seg raskt over hele landet, og mye tyder på at bare en tredjedel av befolkningen overlevde. Det tok 150 år før folketallet i Norge nådde sine gamle høyder. Ustvedts fortelling om den verste epidemien som noen sinne har rammet Europa, er spennende som en kriminalroman og kunnskapsrik som et historieverk. Svartedauenutkom først gang i 1985 og har lenge vært etterspurt i ny utgave.
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 2002
Format Innbundet
ISBN13 9788205300682
EAN 9788205300682
Omtalt tid Middelalderen
Omtalt sted Europa
Språk Bokmål
Sider 236
Utgave 2
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Kan tittelen bli mer skremmende? Bare ordet Svartedauen med undertittelen "en litterær-historisk beretning om massedød og overlevelse" gjør at en kan få frysninger nedover ryggen, og med god grunn. Det var et helvete på jord.
Det er ikke så mange øyevitneberetninger til forløpet, til alle lidelsene, angsten og døden, for de fleste bukket under for pesten. Men noen er det, og andre historier fra de skremmende årene fra 1348 og utover i Europeisk historie.
Det dukket stadig opp epidemier av ulike slag i kjølvannet av den store pesten, og her forteller Ustvedt om den spede begynnelse til å forstå årsaken til Svartedauen "Rotte - loppe - menneske"
og andre mindre, men alvorlige epidemier. Eksperimenter og forsøk som ble fortatt viste at Rattus norvegicus (brun-rotte)ikke overførte pest i samme utstrekning som Rattus rattus(svart-rotte)
Jeg syntes det er en velskrevet bok, her fikk jeg et godt innblikk i katastrofeårene i Europa og i Norge, men også årene etter epidemien.
Det ble hungersnød. Mange åt gress og ugress.
Både hunder, katter, rotter og ekorn ble satt til livs. Kilder påstår at folk åt sine egne barn. Det forekom kannibalisme. Lik ble skåret ned fra galgene og fortært.
Pesten forvandlet levende og friske mennesker til skjelvende ruiner i løpet av bare noen timer.
Skrikende av smerte og nød.
De løp for livet mot elver og insjøer for å drukne seg. Andre tente på seg selv.
Mange drepte seg selv og barna ved å kaste seg ut av vinduet.
Menneskenes trang til en syndebukk er gammel som menneskeheten selv. I Bibelen fortelles det om sauebukken som på jødenes store forsoningsdag ble jaget ut i ørkenene etter at ypperstepresten ved håndspålegging hadde lagt alle folkets synde på den.
Folk ble redde. Enkelte familier gikk så langt som å mure igjen alle dører og vinduer i husene sine. Der inne satt de med lager av mat og drikke, til pesten var borte. Etter flere måneder.
Spedalskheten kom både før og etter svartedauen. Sykdommen forvandlet friske mennesker til monster. Heselige misfostre som knapt kunne gå. Man fikk ikke noe for spedaskheten og fordi man hverken ble frisk eller døde av den, ble man gående og tære seg til døde.
De spedaske under svartedauen måtte rope "JEG ER UREN" når fremmede nærmet seg.
Teriak var norsk heksebrygg som skulle hjelpe folk så de ikke ble smittet av svartedauen.
Gryta man skulle spise var en blanding av ormekjøtt og paddeslim, krydderier og pulver, knust gull og kamfer, edderkoppsinn og tørkede maur.
Hjalp ikke dette, kunne de jo bare drikke sin egen urin.
På vegger og tak hadde de malt med store og rød bokstaver "DRA FORT HERFRA, REIS LANGT OG VENT LENGE MED Å KOMME TILBAKE"
Mange gikk så langt som å smøre seg inn med ekskrementer for å holde Svartedauen på avstand. Andre tok opphold i fjøs og stall og gjødselbinger. Eller de tok geitene inn i soverommet. Det ble anbefalt av den lærde Cardanus.