2024
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Gutten og fjellet er en oppdagelsesreise gjennom norsk natur, en samtale mellom far og sønn om natur, det å ferdes ute med telt og ryggsekk og om menneskets litenhet i møtet med naturen. Sommeren 1894 forsvinner en seks år gammel gutt fra en seter under fjellet Styggemann i fjellområdet Skrim. Hundrevis av mennesker leter etter ham, men gutten er sporløst forsvunnet. 122 år senere drar en far og hans seksårige sønn på fottur i det samme fjellområdet. Utstyrt med telt og ryggsekk går de gjennom dype skoger og over forblåste fjell. Målet deres er å nå toppen av Styggemann. Men også å følge i sporene til den forsvunne gutten, og kanskje komme nærmere sannheten om hva som skjedde med ham. Hvorfor gikk han seg vill? Hvorfor fant han ikke veien tilbake? Torbjørn Ekelund er skribent, forfatter og medeier av nettmagasinet Harvest.
Forlag Cappelen Damm
Utgivelsesår 2018
Format Heftet
ISBN13 9788202601768
EAN 9788202601768
Språk Bokmål
Sider 143
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketSånn blir de liggende lenge.
To mennesker i en gammel skog.
I et telt utenfor tiden
Sola titter fram bak skyene og treffer oss der vi sitter. To mennesker på toppen av et fjell og en sol som svever fritt i det store verdensrommet. Mellom oss og den er det 150 kilometer med svart tomrom. Likevel utgjør den betingelsen for alt liv på jorda. Hadde ikke sola vært der oppe, hadde ikke vi vært her nede.
De undersøkte omgivelsene og fant ut av sammenhenger, taktile, visuelle, auditive, av alle tenkelige små og store årsaker og virkninger. Ubetydelige flekker med natur som et voksent menneske ikke ville lagt merke til, kunne de tilbringe timer med å undersøke. Og mens jeg betraktet dem, husket jeg at jeg gjorde det samme da jeg var barn. Det var ingenting jeg likte bedre enn å dukke ned i noe veldig lite og bli der lenge. Følge en maursti langs en furugrein for å se hvor den endte. Stirre på abbor fra bryggekanten, små skapninger som langsomt steg og sank i vannmassene med sine dirrende brystfinner. Jeg glemte alt annet. Det eneste som opptok meg, var det som foregikk foran øynene mine. Det var væren i sin reneste form.