Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Sommeren 1709 hadde det svenske felttoget i Russland vart i flere år. Den 28. juni, ved byen Poltava, kastet kong Karl 12. derfor hele sin hær inn i et frontalangrep mot en dobbelt så stor russisk styrke. Etter noen timers kamp trakk de svenske styrkene seg tilbake. Få dager senere ble de innhentet, og nesten alle overlevende ble sendt i russisk fangenskap. Av en hær på 49500 mann vendte bare 1300 hjem til Sverige. Ved hjelp av dagboksnotater og brev skildrer forfatteren krigens virkelighet.
Omtale fra forlaget
Sommeren 1709 hadde det svenske felttoget i Russland vart i flere år. Den 28. juni, ved byen Poltava, kastet kong Karl 12. derfor hele sin hær inn i et frontalangrep mot en dobbelt så stor russisk styrke. Etter noen timers kamp trakk de svenske styrkene seg tilbake. Få dager senere ble de innhentet, og nesten alle overlevende ble sendt i russisk fangenskap. Av en hær på 49500 mann vendte bare 1300 hjem til Sverige. Ved hjelp av dagboksnotater og brev skildrer forfatteren krigens virkelighet.
Forlag Universitetsforlaget
Utgivelsesår 1993
Format Innbundet
ISBN13 9788200216223
EAN 9788200216223
Omtalt tid 1700-tallet
Språk Bokmål
Sider 303
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Sverige var faktisk en europeisk stormakt ved inngangen til slaget ved Poltava i 1709. Etter det var de det ikke. Fantastisk skildring av krigens galskap for 300 år siden. Mye av det Englund beskriver ligner på dagens krigføring, andre sider virker veldig fremmed. Englund har et skarpt blikk for klasseskillene som rådde enda sterkere da enn nå, ikke minst på slagmarken (og i gravleggingen). Tusenvis av svensker ble drept, mange tusen måtte i fangenskap, men kong Karl XII kom seg unna. Hans liv har jeg lyst å lese en bok om.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketFordi man dessuten savnet bly og annet materiale til håndgranater, pleide de russiske soldatene også å kaste steiner, vedtre, råtne røtter og døde katter på svenskene i beleiringsverket nedenunder. Svenskene på sin side pleide å svare med å kaste steinene tilbake. Så nær stod de hverandre. Ved ett tilfelle var kongen selv blitt truffet på skulderen, av en død katt. Svenskene besvarte denne uhyrlige sjikanen med å bombe russerne med håndgranater slik at de sluttet med slike frekkheter for resten av dagen.