Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Boka er soga om biletkunstnaren Bodil Cappelen (f. 1930) og forfattaren Olav H. Hauge (1908-1994) si kjærleikssoge, fortald gjennom deira eigne brev. Har namneregister.
Omtale fra forlaget
Boka er soga om biletkunstnaren Bodil Cappelen (f. 1930) og forfattaren Olav H. Hauge (1908-1994) si kjærleikssoge, fortald gjennom deira eigne brev. Har namneregister.
Forlag Samlaget
Utgivelsesår 1996
Format Innbundet
ISBN13 9788252148275
EAN 9788252148275
Omtalt person Olav H. Hauge Bodil Cappelen
Språk Bokmål Nynorsk
Sider 311
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Spela, det er visst det einaste hardingane har kunna; spela og dyrka frukt, det er ikkje so gale, folk kan driva med det som verre er.
Ein arbeider for å vera fri den stundi ein er her i verdi, - men ein vasar seg som oftast meir og meir fast, - verdi er vanskeleg, har lange armar og mykje ris å fanga ein i, fallgrover lurer alle stader. Og dei gjeng ein i
No siste dagane les eg Idioten av Dostojevskij, eg ser det er 20 år sidan eg las han. Etter ein roman av den mannen er hovudet nett som bankebiff, det tek på å ta seg fram i jungelen.
Men først - Da jeg var våken natten etter diktene, øynene og asken, tenkte jeg, før du reiser skal jeg si til deg at nå når jeg kjenner deg, så skal du alltid få brev. Med mellomrom, naturligvis - som før, men alltid, - så lenge jeg lever. Kanskje det eneste jeg vet om fremtiden. Men det går jo ikke an å si slikt på en bussholdeplass.
Det var ein ting eg skulde ha sagt (Kanskje du forstod det?) fyrr du reiste: Vil du flytta hit, so er det greidt det.
Me les avisor og trur me fær sakleg informasjon i dei. Lygn og atter lygn, eg har mist trui på dagbladet og.
Men akkurat nå, og i en tid fremover vet jeg hvordan du har det. Du er som et barn som aldri har fått noe – og så får det en dag en stor honninggul bamse. Det barnet gjør ikke noe annet i lang tid enn å gå rundt med den bamsen overalt, av frykt for at noen skal ta den. Det nytter ikke for moren å snakke med barnet og si Sett fra deg bamsen, for ingen tar den – barnet vil illskrike i panikk (...) At det er «midt i frukttiden» gir jeg vel pokker i siden det bare ville være snakk om 12 dager, for du har jo klart deg før uten meg. Jeg er ikke egentlig snill.
I joli har eg halde lag med Tsjekhov, lese eit utval av novellone hans på engelsk. Sume segjer han skal vera den beste russiske novellisten, det vil ikkje segja so lite. Nei, det velde som Tolstoj hadde, har han ikkje, endå Ward 6 har noko av den same dragkrafti. Men Tsjekhov er god! Eg likar novellor; dei er stutte som oftast, romanar kvider eg meg for å ta til med. Tid!
Såg det nye monumentet på Akershus; kva det skulle tyda, veit ikkje eg, det ser ut til at dei likar kjempekvinnor der i byen