Ellen E. Martol
Essays
første bok
av Michel de Montaigne (forfatter) og Beate Vibe (oversetter).
Aschehoug 2004 Innbundet
Kjøp boken hos
Ellen E. Martols eksemplar av Essays - første bok
Lesetilstand
Skal lese denneHylle
Essays, filosofi m.m.Lesedato
Ingen lesedato
Favoritt
Ingen favoritt
Terningkast
Ingen terningkast
Min omtale
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Nå foreligger første bind av et verk som definitivt hører hjemme i "Vestens litterære kanon". Det er adelsmannen Michel de Montaignes granskninger av sin tid og av seg selv i den litterære form han ble opphavsmann til: essayet, med sine skarpe observasjoner og refleksjoner. Montaigne hopper fra det ene emnet til det andre, den røde tråden er nysgjerrigheten og utforskningstrangen som er typisk for essayets prøvende metode. Første bok er den mest historisk orienterte, med en rekke kapitler der det antikke Roma og Hellas står i sentrum. Militærstrategiske og -historiske betraktninger florerer også. Andre temaer er lærdom og undervisning, vennskap, ensomhet og død. Men også emner som redsel, innbilningskraft og kannibaler har fått sin plass. Essais vil foreligge komplett i tre bind i 2006.
Bokdetaljer
Forlag Aschehoug
Utgivelsesår 2004
Format Innbundet
ISBN13 9788203186875
EAN 9788203186875
Serie Essays (1)
Omtalt tid 1500-tallet
Språk Bokmål
Sider 449
Utgave 1
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
3 4 0 0 0 0Diskusjoner om boka
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketSitater fra dette verket
Inger Elin Grude Ueland siterer Essays av Michel de Montaigne (side 214)
11:00, 1. februar 2013 Ingen har det som favoritt.
Helt sikker i sin overbevisning er bare en dåre
Inger Elin Grude Ueland siterer Essays av Michel de Montaigne (side 222)
16:18, 6. februar 2013 2 har det som favoritt.
Vi lever alle stengt inne i vårt sammentrengte selv og ser ikke lenger enn vår egen nesetipp.
Inger Elin Grude Ueland siterer Essays av Michel de Montaigne (side 230)
12:48, 7. februar 2013 Ingen har det som favoritt.
Her holder jeg meg til Platon, som hevder at barna må utdannes etter egne evner, ikke etter sin fars.
Inger Elin Grude Ueland siterer Essays av Michel de Montaigne (side 414)
18:14, 18. februar 2013 Ingen har det som favoritt.
Hver sjel er konge i sitt rike.
Monica Carlsen siterer Essays av Michel de Montaigne (side 122)
09:41, 11. juli 2016 Ingen har det som favoritt.
Likesom vår fødsel for oss medførte alle tings fødsel, så vil vår død medføre alle tings død. Derfor er det like tåpelig å gråte over at vi ikke vil være i live om hundre år som å gråte over at vi ikke var i live for hundre år siden.
Monica Carlsen siterer Essays av Michel de Montaigne (side 72)
10:27, 25. juni 2016 Ingen har det som favoritt.
Så var det han som svarte sin skriftefar da han ble stilt i utsikt et snarlig aftensmåltid med Vårherre: «Gå du i mitt sted. Jeg, for min del, faster.»
Monica Carlsen siterer Essays av Michel de Montaigne (side 122)
09:36, 30. juni 2016 Ingen har det som favoritt.
Døden utvisker forskjellen mellom et langt og et kort liv. Langt eller kort gjelder ikke for de ting som har opphørt å eksistere.
Monica Carlsen siterer Essays av Michel de Montaigne (side 113)
12:26, 8. april 2017 Ingen har det som favoritt.
Fordi dette lille ordet virket støtende på romernes ører og forekom dem å ha en illevarslende klang, vente de seg til å forskjønne eller omskrive det. Istedenfor å si: «Han er død,» sa de: «Han har sluttet å leve» eller «Han har levet.»
Monica Carlsen siterer Essays av Michel de Montaigne (side 178)
10:28, 25. juni 2016 Ingen har det som favoritt.
Hvis lærdommen ikke får vår sjel i bedre gjenge, hvis den ikke gir mennesket en sunnere dømmekraft, kunne eleven for min skyld like gjerne fordrive tiden med ballspill, det ville i det minste gitt ham en spenstigere kropp.
Monica Carlsen siterer Essays av Michel de Montaigne (side 157)
10:29, 25. juni 2016 Ingen har det som favoritt.
Den som legger seg oppi viktige valg og endringer, tiltar seg nemlig retten til å dømme og må kunne borge for at det han forkaster er galt, og det han innfører, riktig.
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
Lister som inneholder dette verket
![[ Slettet bruker ]](/static/grafikk/fjes.gif){kind=small}
Gjennomgang av etterlikningens utvikling, hvor hver periode/forfatter, ved sitt geni, utvikler en metode som gir arvtakere, eller er et viktig sidesprang i slektskapet, eller står som kontrast til hvordan den nye kunst brillierte i det gitte anseende. Litteraturen som bidrag til forståelse og framgang. Fremveksten av den europeiske form for realisme, en seriøs fremstilling av samtiden(es) virkelighet på bakgrunn av en konstant foranderlig historisk bevegelse.
Boka ender med genier som Proust og Virgnia Woolf. Deres stilopphav kan man spore tilbake igjen til antikken, hvor de første påviselige frø ble sådd - om det så var i Det gamle testamentet, eller annensteds. Deres bidrag er like mye geniets, da det er nyskapende i sin etterlikningsmetode, og hva det ser å etterlikne.
Dette er også et svar til spørsmålet som sirkulerte for noen måneder siden: hvorfor og hva er kvalitetslitteratur, og hvorfor velger noen å lese klassikere foran andre andre, mer moderne bøker? Slike diskusjoner som sirkuerte rundt definisjon av mote og kommersialisme (to vidt forskjellige begrep). Selv om de mer subtile poeng gjerne krever en viter for å poengtere - noe jeg ikke er og ikke forsøker på - ligger det kanskje i leserens bevissthet der som en kjent ukjent, at det er noe "i visse klassiske", som man ikke får mettet i bøker som har andre intensjoner enn å først være Sann (, så appell).
Derfor er mitt svar: visse klassiske bøker, ofte de som følger i tradisjoner, er store i stil og har en viss intensjon, og svarer intensjonen godt. Moderne bøker har en annen intensjon, og kan svare disse intensjoner godt; de svarer til det moderne leser søker. En kommersialistisk bok etterlikner markedets topper, og bruker slibrige triks, lages etter mønster som først og fremst ønsker å selge: den kan gjøre dette bedre eller dårligere, og er etter mitt skjønn den moderne lav litteratur. En populær bok følger en populær stil, og kan svare stilen bedre eller dårligere. Det finnes alltid moderne stiler. Om femten år(?), har vi kanskje klassikere blant disse stiler også. Forfatteren som "gikk for langt og mettet ut stilen", han nyskapende, og hun enestående dyktige.
Mitt poeng med pop og kommersialisme har ingenting med Auerbach å gjøre. Det beror kun på min gjetting. Så vik ikke Auerbach om du er uenig med meg, noe en del sikkert er. Jeg regner med jeg både kommer til kort og går for langt.
Til sides med det. Her er listen av de høyst betydelige verk i samfunnets, menneskesjelens, minnets, fortellerens, individenes (etc) etterlikningskunstens fremvekst. Utviklingen av en realisme som utgjør én kvalitetslitteratur. Auerbachs Mimesis hører også til listen, på et innfløkt og komplisert vis (som egentlig bunner ut i min søkte viljekraft).
Andre utgaver
-
1.
-
2.
-
3.
- 4.