2011
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Boken forteller historien om skogvesenet Skimt, som trekkes inn i konflikten mellom ulvefolket og bjørnefolket. Ulvefolket verver ham, men så forelsker han seg i Sjorhpa fra bjørnefolkets stamme, og de rømmer sammen. Sjorhpa føder deres sønn, men han blir brått røvet fra dem. Lenge leter de etter barnet, men gir til slutt opp. Flere år senere har de avfunnet seg md tapet og er tilfreds med hva de har. De vet ikke at deres neste barn, tvillingene Gollie og Silpe, blir så nysgjerrige og fulle av eventyrlyst at de fortsetter letingen og stikker nesen i andre hemmeligheter.
Omtale fra forlaget
Denne romanen er en myte, en fantasi som utspiller seg i den gåtefulle fjellskogen ved Svartvattnet. Her fortelles historien om skogvesenet Skimt, som trekkes inn i konflikten mellom ulvefolket og bjørnefolket. Ulvefolket verver ham, men så forelsker han seg i Sjorhpa fra bjørnefolkets stamme, og de rømmer sammen. En stormfull natt føder Sjorhpa deres sønn, som brått blir røvet fra dem. Lenge leter de etter barnet, men gir til slutt opp. Flere år senere har de avfunnet seg med tapet og er tilfreds med hva de har. De vet ikke at deres neste barn, tvillingene Gollie og Silpe, skal bli så nysgjerrige og fulle av eventyrlyst at de fortsetter letingen og stikker nesen sine i andre hemmeligheter.
Urminnes tegn er en beretning dypt rotfestet i norrlandsk landskap og forestillingsverden, men fremfor alt er den en vakker fortelling formidlet i et nesten magisk og besvergende språk.
Forlag Aschehoug
Utgivelsesår 2003
Format Innbundet
ISBN13 9788203206092
EAN 9788203206092
Genre Fantastisk litteratur
Språk Bokmål
Sider 191
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
De har en jerngryte, og i bunnen av den finner de sannheten så sant sannheten er å finne.
Sannheten?
Ja, alt har en sannhet.
Hva er min sannhet?
Det kan jeg ikke svare på. Det vet en bare selv.
Noen ganger er det det beste som kan hende en skapning, at den får være i fred. Når to skapninger er sammen og de får være i fred, kan det hende noe som ingen annen vet om og som får den aller største betydning.
Nå er de redde, tenkte han. De er redde for ordene. Og ettersom jeg har ordene inni meg, er de redde for meg.
Ikke for at hun hadde noe med dem å gjøre eller kunne forstå dem. Men hun syntes bare at de kunne få leve. Det var kanskje en mening med livet deres som hun ikke visste om. De låt ofte så kloke, og at de snakket sammen, kunne alle høre.
Det fins ting som ergrusommere enn regn. Som er verre enn storm. Det fins det som er farligere enn rovdyrtenner. Ingen vet hva det er eller hva det heter.
Ja, slik gikk det til. Som når en snubler over en vakker stein eller hører et helt ukjent fuglerop i en gammel skog man kjenner så altfor godt. Gollie rakte ut hendene mot den lette. Silpe falt i tanker. Han tenkte på sin fars ord: Den som leter, han finner ikke. Men den som ikke leter, han skal få hendene fulle.