Lise Munthe
Winter journal
av Paul Auster (forfatter).
2012 Innbundet
Kjøp boken hos
Lise Munthes eksemplar av Winter journal
Lesetilstand
Har lest denneHylle
Biogr. og memoarerLesedato
2012
Favoritt
Favoritt!
Terningkast
Min omtale
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Boka er en granskning av forfatterens eget liv, sett gjennom sin egen kropps historie.
Omtale fra forlaget
On January 3, 2011, exactly one month before his sixty-fourth birthday, Paul Auster sat down and wrote the first entry of "Winter Journal", his unorthodox, beautifully wrought examination of his own life, as seen through the history of his body. Composed in the manner of a musical fugue, the journal advances from one autobiographical fragment to the next, jumping backward and forward in time as the various themes intersect, bounce off one another, and ultimately merge in a great chorus of multiple voices, of one voice multiplied into many. Writing in the second person, as if addressing himself as a stranger, which at the same time establishes an uncanny intimacy with the reader, Auster takes us from childhood to the brink of old age as he summons forth a universe of physical sensation, of pleasures and pains, moving from the awakening sexual desire as an adolescent to the ever deepening bonds of married love, from the shocks of violent accidents to an account of his mother's sudden death in 2002, from meditations on eating and sleeping to the "scalding, epiphanic moment of clarity" in 1978 that set him on a new course as a writer. Thirty years after the publication of "The Invention of Solitude", his first book of prose, Paul Auster has now given us a second memoir of uncommon power and grace. "Winter Journal" is a book that looks straight into the heart of what it means to be alive.
Bokdetaljer
Utgivelsesår 2012
Format Innbundet
ISBN13 9780571283200
EAN 9780571283200
Omtalt sted USA
Omtalt person Paul Auster
Språk Engelsk
Utgave 1
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
6 14 4 1 0 0Bokomtaler
Austers memoarer
Som ihuga Paul Auster-fan gjennom nesten tyve år, er det helt klart at enhver Paul Auster-utgivelse - ENHVER! - havner i min boksamling, for så å bli konsumert umiddelbart! Så også med denne boka, som er temmelig annerledes enn de øvrige bøkene Auster har skrevet. Annerledes fordi den denne gangen handler om ham selv, fordi fortellergrepet er så totalt forskjellige fra noe annet han tidligere har utgitt ... Endelig gir han fansen anledning til å komme litt under huden på seg, der han åpent og ærlig byr på seg selv - på godt og vondt. Og dette får han til uten å utlevere slekt, venner, eksdamer eller lignende ... hvis man da ser bort fra en anonym niese han har ligget i verbal krig med siden moren og faren hans gikk fra hverandre i hin hårde dager, og moren ble lagt for hat av hele farsslekten pga. sin angivelige lettsindighet.
"Åtteogtredve år etter at moren din forlot faren din har familien systematisert sin litani av klager mot henne, det er oldtidshistorie nå, gammel sladder støpt om til massive kjennsgjerninger, og hvorfor ikke gå igjennom listen over ugjerningene hennes én gang til - for å gi henne noen passende ord med på ferden til stedet hvor hun fortjener å havne? Aldri tilfreds, sier kusinen din, alltid på utkikk etter noe bedre, altfor flørtete, en kvinne som levde og åndet for å tiltrekke seg menns oppmerksomhet, spilte kynisk på sex, oppførte seg som et ludder, en som gikk til sengs med hvem som helst, en utro hustru - det er for ille at en person med så mange andre gode egenskaper skulle vise seg å bli en sånn fiasko. Du har alltid mistenkt din mors tidligere svigerfamilie for å ha snakket om henne på denne måten, men inntil denne morgenen har du aldri hørt det med dine egne ører. Du mumler noe i telefonen og legger på og sverger at du aldri skal snakke med kusinen din igjen, aldri si et eneste ord til henne så lenge du lever." (side 124)
Om sin mors og fars ekteskap skriver han følgende:
"Et forhastet, uoverveid ekteskap mellom to uforenelige sjeler, et ubesindig ekteskap som luften gikk ut av allerede før hvetebrødsdagene var over. En enogtyve år gammel jente fra New York (født og oppvokst i Brooklyn, flyttet til Manhattan som sekstenåring) og en fireogtredve år gammel ungkar fra Newark, som hadde begynt livet i Wisconsin, en stat han hadde forlatt som foreldreløs syvåring etter at farmoren din hadde drept farfaren din på kjøkkenet i huset ... " (side 129)
Paul Austers beretning om sitt eget liv gir langt på vei svar på hvor han har hentet inspirasjon til alle bøkene han har gitt ut helt fra den spede debuten på begynnelsen av 1970-årene, til han slo gjennom med "New York-triologien" på midten av 1980-tallet og frem til i dag da forfatteren har begynt å bevege seg mot de 70. I tillegg til en rekke essays, filmmanus, dikt og annet har det blitt 16 bøker (17 om man tar med denne siste memoarboka). Fellesnevneren for Austers bøker er blant annet at hovedpersonen er en mann på jakt etter meningen med tilværelsen, ensomhet er et sentralt tema, far-sønn-forhold (fortrinnsvis med en fjern farsfigur) er et gjennomgangstema, bøker og forfatterskap går igjen, tidvis også gamle svart-hvitt-filmer, og sist men ikke minst handler det om baseball, Austers genuine lidenskap. Det er helt klare paralleller mellom Austers bøker og hans eget levde liv. Som sønn av to jødiske foreldre som valgte å skille lag mens han fremdeles bodde hjemme, opplevde Auster en rotløshet som kom til å prege ham til han var langt oppe i 30-årene. Det eneste han faktisk var sikker på var at det var forfatter han ville bli, skjønt livet etter hans første ekteskap fikk ham til å tvile på om han i det hele tatt var i stand til det. Som kunstnere flest opplevde han i perioder ren nød pga. manglende inntekter, uten at dette fikk ham til å velge en annen retning i livet sitt.
I denne boka, som er kjemisk fri for kapittelinndeling, tar Auster oss med på en reise gjennom alle de noen og tyve leilighetene han har bebodd i løpet av sitt liv. Dette er samtidig en reise gjennom et forfatterskap som går opp og ned, og som faktisk først må ha løsnet etter at han traff kvinnen i sitt liv - Siri Hustvedt - som han på utgivelsestidspunktet for "Winter Journal" hadde levd sammen med i over tredve år. En kvinne som i likhet med ham selv har endt opp med å livnære seg som forfatter, og som også lever godt på dette fordi hun i likhet med sin mann er meget anerkjent.
Det er ikke så ofte jeg i min alder opplever å dyrke en forfatter, skuespiller eller lignende, men akkurat når det gjelder Auster har jeg gjort et hederlig unntak. Kanskje skyldes dette at jeg som leser føler at jeg kommer så tett på forfatteren fordi bøkene hans er så eksistensielle? Eller at han skriver om temaer som er viktige for meg? Auster er nærmest et ikon for mange, og likevel har han valgt å fremstille seg som det han tross alt er: et menneske på godt og vondt, verken mer eller mindre. Han legger ikke skjul på sine angster, sine svakheter, sine nederlag i livet.
"Hvor mange skritt har du tatt? Hvor mange timer har du sittet med en penn i hånden? Hvor mange kyss har du gitt og tatt i mot?
Holde ditt lille barn i armene.
Holde din kone i armene.
De bare føttene på det kalde gulvet da du står opp av sengen og går bort til vinduet. Du er fireogseksti år gammel. Utenfor er luften grå, nesten hvit, uten synlig solskinn. Du spør deg selv: Hvor mange morgener er det igjen?
En dør er lukket. En annen dør er åpnet.
Du har gått inn i ditt livs vinter." (side 221)
Sjelden har jeg lest en så spesiell selvbiografi! I tillegg til å åpne opp porten inn i en stor forfatters liv, er "Vinteropptegnelser" også en bok om hva det vil si å bli eldre, og på en måte gjøre opp status for hva man har fått til å løpet av livet. Jeg koste meg med Austers refleksjoner over sitt eget levde liv, som er så godt skrevet, tidvis full av humor og vidd, og hvordan han ved bruk av et fortellergrep hvor han selv omtales som "du" får frem noe helt særegent i teksten. Det er som om vi kommer ham nærmere enn om han hadde brukt den mer tradisjonelle jeg-formen. Min begeistring holdt seg konstant gjennom hele boka, som jeg allerede nå vet at jeg kommer til å lese igjen. Her blir det uten tvil terningkast seks! Helt avslutningsvis vil jeg legge til at man bør ha lest noen av Austers romaner for å få fullt utbytte av denne memoarboka.
Hovedpersonen som betegnes konsekvent som «du» er forfatteren Paul Auster, Han omtaler boka som memoarer, men i stil og innhold avviker den fra de fleste selvbiografier. Her hoppes det raskt fra et minne til et annet flere år seinere - eller kanskje tidligere. Et langt avsnitt er viet adressene han har bodd i USA og Frankrike for så gå inn på inngående portretter av jødiske foreldre (kritiske) og norsk-amerikanske svigerforeldre (beundrende). Han bruker et langt avsnitt på omtalen av en film noir fra 1950, men forteller ingen ting om sin egen interesse for å lage film. Vi får vite bitte litt mer om hans forfatterskap og hvordan den tok en vending i 1978. Stilen er likevel så engasjerende og velskrevet at leseren får rikelig stimulans til å reflektere over hva som er viktig eller mindre viktig i ens eget liv.
Jeg leste originalutgaven på engelsk.
Skriv en omtale Se alle omtaler av verket
Sitater fra dette verket
Norah siterer Vinteropptegnelser av Paul Auster (side 69)
00:27, 12. april 2013 3 har det som favoritt.
Hver gang du kommer til en skillevei, bryter kroppen din sammen, for kroppen din har alltid visst det hjernen din ikke vet, og uansett hvordan den velger å bryte sammen, enten det er med mononukleose eller magekatarr eller panikkanfall, har kroppen din alltid tatt støyten for frykten og de indre konfliktene dine, tatt imot slagene hjernen ikke kan eller vil ta imot.
Norah siterer Vinteropptegnelser av Paul Auster (side 192)
13:10, 11. april 2013 Ingen har det som favoritt.
Intelligens er den eneste menneskelige egenskapen som ikke kan simuleres
Norah siterer Vinteropptegnelser av Paul Auster (side 168)
13:16, 11. april 2013 Ingen har det som favoritt.
å ignorere det folk sier om deg, er helt avgjørende for en forfatters mentale helse.
Norah siterer Vinteropptegnelser av Paul Auster (side 32)
13:01, 11. april 2013 Ingen har det som favoritt.
En mann frykter døden mer som syvogfemtiåring enn han gjør som fireogsyttiåring.
Norah siterer Vinteropptegnelser av Paul Auster (side 26)
22:46, 13. april 2013 Ingen har det som favoritt.
... og det beste rådet han noensinne ga deg, var dette: kjør forsiktig, basert på antagelsen at alle andre på veien er dumme og sinnssyke; ta ingenting for gitt.
Norah siterer Vinteropptegnelser av Paul Auster (side 120)
08:35, 10. april 2013 Ingen har det som favoritt.
I løpet av disse første halvt bevisste sekundene går det opp for deg at du aldri har følt deg verre, at kroppen din ikke lenger er den kroppen du er vant til å kalle din egen kropp, at dette nye og fremmede fysiske jeg er blitt maltraktert av et hundretalls treklubber, slept etter hester i hundrevis av kilometer med stein og kaktus, most til grøt av en hundre tonns rambukk. Blodomløpet ditt er så mettet av alkohol at du kan lukte at den trenger ut gjennom porene dine, og hele rommet stinker av dårlig ånde og whisky - dunstende, usunt, motbydelig.
Norah siterer Vinteropptegnelser av Paul Auster (side 163)
13:14, 11. april 2013 2 har det som favoritt.
Noen av de vakreste stedene i verden finnes på din kones kropp.
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
Andre utgaver
-
1.
-
2.
-
3.
-
4.
- 5.
- 6.
- 7.