Ingen hylle
2009
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Fjerde bind i romansyklusen om Hellemyrsfolket Romansyklusen HELLEMYRSFOLKET (1889.98) er et av hovedverkene i norsk litteratur. Her følger Amalie Skram en slekts historie gjennom flere generasjoner.
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 2001
Format Heftet
ISBN13 9788205277755
EAN 9788205277755
Serier Gyldendal klassiker Hellemyrsfolket (4)
Omtalt tid 1800-tallet
Språk Bokmål
Sider 261
Utgave 14
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
I fjerde og siste bind av "Hellemyrsfolket" følger vi to av barna til Sivert og Petra Myhre; Severin og Fie. Petra er blitt en bitter og etter hvert direkte ondskapsfull kvinne, som lar mann og barn gå for lut og kaldt vann. Hun nærer ingen kjærlighet for noen, og spesielt barna lider under dette, men på ulikt vis.
Mens Fie opparbeider seg et enormt hat mot moren, overvinnes Severin av motløshet. Fattigdommen er stor, og Sivert er hele tiden på etterskudd med å betale gjeld. Den gode konsul Smith gir ham stadig nye sjanser. Selv ikke da Sivert virkelig er ute i hardt vær og har begått straffbare handlinger for å få tilgang til mer penger, slår han hånden av Sivert. Og mens Sivert strever med å få endene til å møtes for sin familie, stjeler Petra av husholdningspengene og sitter til slutt med en liten formue.
Spesielt beskrivelsen av Petras personlighet gjorde sterkt inntrykk på meg. Hun unner faktisk ikke sin egen datter å lykkes, og da Severin til slutt velger å gjøre noe helt fatalt, har hun bare forakt til overs for ham.
Dette er etter min mening den beste boka i serien!
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketDu snakker om hvor meget barna skylder sine foreldre. Det er vel sin mor, Du mener, for jeg har aldri merket at Du syntes vi skyldte far noe. Jeg vil si Deg at jeg synes foreldrene skylder sine barn meget mer. Barnene har ikke bedt om å bli satt inn i verden, og det er heller ikke av hensyn til barnenes fornøyelse at de blir til.