2017
Ingen favoritt
Ingen omtale
Forlag Gollancz
Utgivelsesår 2009
Format Hardcover
ISBN13 9780575082458
Språk Engelsk
Sider 544
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Brutal og blodig moro fra Joe Abercrombie som akkurat nå er min favorittfantasyforfatter. "Best served cold" er en frittstående roman, men den er lagt til samme verden som The First Law-trilogien (som også anbefales på det varmeste).
En saftig historie om hevn der vi følger leiesoldaten Monza Murcattos oppgjør med de sju som sviktet henne. Som alltid med Abercrombie er språket saftig og karakterene usympatiske. Det er heftige greier, men i likhet med mye annen fantasy jeg har lest kunne den godt vært redigert ned en smule. Det er imidlertid mer enn nok spenning, intriger og action til at man aldri står i fare for å bli lei.
Nå gjenstår "The Heroes" og "Red Country" fra samme forfatter før jeg innvilger meg selv en fantasy-pause :)
Ute etter flere fantasytips? Sjekk artikkelen "Alt blir bedre med drager" av min kollega Lars og "Fem fantasy-forfattere du bør sjekke ut."
Er det arv eller miljø som gjør at fantasy-forfattere ikke klarer å skrive en enkeltstående historie, men helst publisere i minimum 14 bind over en kvart million sider. Selv i dette tilfellet, påståelig frittstående men likevel del av en serie som rommer 6 bøker. Så langt.
Så lurer jeg på om det er arv eller miljø som gjør at jeg alltid leser Abercrombie etter en bok av Ken Follett. En rekkefølge Abercrombie kommer bedre ut av enn Ken Follett. Harald Eia kan sikkert utrede via mini link.
Men seriøst, det er noe useriøst over Fantasy-sjangeren, likevell lager Abercrombie et persongalleri mer fargerikt enn en finner i noe amnet sted i kioskhyllen. I tillegg er karakterene utviklende, sjelden bare gode, sjelden bare onde.
Uansett, Monza Murcatto, herfører og kul søster, kommer dårlig ut av en medarbeidersamtale. Særs dårlig. Så dårlig at hun sverger hevn på hele ledergruppen, koste hva det koste vil, samler hun seg en gjeng utstøtte, den ene merkligere enn den andre.
Så blir det et helvetes bråk av dette da selvsagt, og glimt av komikk, i hva som kanskje er den boka jeg har lest som er nærmest sjangeren action-komedie.
Det er jo morsom lesning dette da. Kan jo ikke nekte for det. Jeg triller 6 og 1 for denne helt frittstående delen av en serie på mellom seks og åtte bøker.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket"I spent three years in the kitchens in Safety. The man who taught me used to be head cook to the Duke of Borletta."
"What was he doing in prison?"
"He killed his wife, and chopped her up, and cooked her in a stew, and ate it."
There was quiet around the table. Cosca noisily cleared his throat. "No one's wife in this stew, I trust?"
"The butcher said it was lamb, and I've no reason to doubt him. " Friendly picked up his fork. "No one sells human meat that cheap."
There was one of those uncomfortable silences that Friendly always seemed to produce when he said more than three words at once.
She came out from the bushes. Two men crouched by a campfire, a pot steaming over it. One had a thick beard, a wood-axe in his fist. Before he lifted it halfway Monza slashed him across the eyes and he fell down, screaming. The other turned to run and she spitted him through the back before he got a stride. The bearded man roared and roared, hands clutching at his face. She stabbed him in the chest, and he groaned out a few wet breaths, then stopped.
She frowned down at the two corpses while the sounds of fighting slowly petered out. Benna crept from the trees, and he took the bearded man's purse from his belt, and he tipped a heavy wedge of silver coins out into his palm. "He has seventeen scales." It was twice as much as the whole crop had been worth.He held the other man's purse out to her, eyes wide. "This one has thirty." "Thirty?" Monza looked at the blood on her father's sword, and thought how strange it was that she was a murderer now. How strange it was that it had been so easy to do.
Easier than digging in the stony soil for a living. Far, far easier. Afterwards, she waited for the remorse to come upon her.She waited for a long time. It never came.