"Jeg hadde en oppvekst nesten som min egen - roman" av Per Marius Weidner-Olsen

Boksamling

Last opp et omslagsbilde
Se omslagsbilder (2)

Jeg hadde en oppvekst nesten som min egen

roman

av Per Marius Weidner-Olsen (forfatter).

Oktober 2020 Innbundet

Gjennomsnittlig terningkast: 3.92 (24 terningkast.)

56 bokelskere følger dette verket.

Kjøp boken hos

Cecile Bloms eksemplar av Jeg hadde en oppvekst nesten som min egen - roman

Lesetilstand

Har lest denne

Hylle

Norge

Lesedato

2021

Favoritt

Ingen favoritt

Terningkast

Min omtale

Ingen omtale

Omtale fra forlaget

"Bærum har sine skyggesider, østvendte skråninger passende for overgrep, det kan være i terrenget ned mot en elv dypt i landskapet, neglisjerte steder med svekket sollys, ikke engang noe særlig søppel finner veien dit, ignorerte felter av urørt og intetsigende natur, ubrukelige steder i fukt og skygge."

Nedenfor Vestre Haslum gård renner Øverlandselva, der finnes rester av en liten mølle som har tilhørt gården, på tunet står to villaer, den ene med mormorens prektige møbler fremdeles, det finnes en låve der og bak låven en skog, og på forsiden, opp mot kirken, en park.

Romanens hovedperson vokser opp her på 1970-tallet. Under en ganske alminnelig hverdag skjuler det seg en oppvekst preget av stjeling, overgrep og utenforskap. Det er fremmede, menn og kvinner, som lokker med chips, is eller annet som kan se ut som omsorg, det er penger i jakkene og veskene som tanter og onkler legger fra seg når det er selskap, og ikke minst er det alle sparepengene i skatollet inne hos snekkeren på låven. Gutten drives av spenning og nysgjerrighet, skam og ydmykelse, like mye som av rotløshet og savn etter tilhørighet.

I dag er skogen og parken bebygd med eneboliger, låven er revet og villaene solgt, og det som hendte, slik det utspilte seg den gangen, er utilgjengelig. Men spørsmålet er det samme nå som da: Hvis oppvekstens skyggesider blir sett eller fortalt om, vil da befrielse finne sted?

"Jeg hadde en oppvekst nesten som min egen" er en dypt fascinerende og elegant komponert roman om utsatthet, fortielse, skyld og soning - og om det taptes plagsomme nærvær og minnenes forvaltning av det.

Bokdetaljer

Forlag Oktober

Utgivelsesår 2020

Format Innbundet

ISBN13 9788249522699

EAN 9788249522699

Omtalt tid 1970-1979

Omtalt sted Bærum

Språk Bokmål

Sider 226

Utgave 1

Finn boka på biblioteket

Du kan velge et fast favorittbibliotek under innstillinger.

Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!

Bokelskeres terningkastfordeling

1 8 6 7 1 1

Bokomtaler

Randi om Jeg hadde en oppvekst nesten som min egen av Per Marius Weidner-Olsen:

22:19, 8. juni 2021

Det er vanskelig å skille boken fra historien rundt når det gjelder denne romanen. De fleste av oss fikk med oss de strålende anmeldelsene og nominasjoner til litterære priser, så kom fallet; forfatteren hadde en historie omtrent som hans egen. Men med rollene snudd opp ned; han var den voksne som benyttet sin maktposisjon til å oppnå sex. For oss som har internalisert at forfatteren er død og at skjønnlitteraturen står på egne ben, fikk hele litteratursyn seg et skudd for baugen når forlaget så bryter med forfatteren.

Romanen er utrolig velskrevet og rent litterært er det en strålende debut. Historien beskriver skyggedaler, grenseoverskridelser og skyld. Synsvinkelen ligger hos den unge gutten som blir utsatt for grenseoverskridende atferd og som selv også utviser det. Han stjeler, bryter seg inn hos leietakere og er i det hele tatt en usympatisk tenåring. Det ligger en usikkerhet og en sårhet som vi kan ane, men som ikke er tydelig uttalt. Han blir utsatt for seksuelle overgrep, men deler på skylden med overgriperen. Det er to ulike overgripere, og der den ene beskrives litt som en stakkarslig voksen mann som betaler for sine overgrep med varer og tjenester, det andre har mer preg av en ung gutts seksuelle fantasier. Selv om det fremstilles slik, anerkjennes det asymmetriske forholdet og kvinnens grenseoverskridelser.

Det er ikke til å fri seg fra at utenomlitterære betraktninger lett farger lesingen. Jeg synes likevel ikke at romanen bejubler seksuelle relasjoner mellom barn og voksne, eller at den slår fast en likeverdig relasjon eller skyld. Men det er ikke tvil om at den berører ubehaget, og at den berører ubehaget utenfor litteraturen.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Steinar Jøsok om Jeg hadde en oppvekst nesten som min egen av Per Marius Weidner-Olsen:

14:04, 31. desember 2020

Jeg hadde en oppvekst nesten som min egen. Per Marius Weidner-Olsen.
Denne omstridte boka skulle jeg ikke lese, men så fikk jeg tilgang til NLB, Lydbokavtalen. Lett å kaste ned, lett å høre, lett å la seg friste.
Synes begynnelsen var vanskelig, for her deler fortelleren skyld for overgrepene, som ikke inneholdt fysisk vold eller tvang, likt mellom barn og voksen. Fordi barnet/tenåringen gjorde seg tilgjengelig ville det. Han omtaler også unge tenåringer som ung ungdom. Liker ikke det. Her er ikke lange grafiske fæle beskrivelser. Jeg klarer ikke koble bort at forfatteren har en dom for å ha utnyttet sin posisjon for å oppnå sex med noen som er betydelig yngre. Vet ikke hvor ung, men det skurrer.
Hvis jeg skal forsøke å være objektiv, synes jeg her er veldig mye bra også. Han er flink å skrive, god å skildre en ung gutt på vei mot utenforskap med dårlig selvbilde på vei mot en småkrimminell framtid. God på beskrive negativ spenning, skam og skyld.
Problematisk bok med stor motstand

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Tine Sundal om Jeg hadde en oppvekst nesten som min egen av Per Marius Weidner-Olsen:

17:14, 19. november 2020

Interessant bok å lese i lys av debatten rundt boken

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Nabodama om Jeg hadde en oppvekst nesten som min egen av Per Marius Weidner-Olsen:

01:00, 30. desember 2020

Ga meg svært lite. Uttværende og rimelig intetsigende tankegods.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Lisbeth Kingsrud Kvisten om Jeg hadde en oppvekst nesten som min egen av Per Marius Weidner-Olsen:

12:51, 1. mars 2021

Bokas hovedperson vokser opp i Bærum på 70-tallet. Hverdagen virker normal og vanlig, men er det ikke. Han pirres av det ulovlige, både tyveri og overgrep. Overgrepene han utsettes for, virker ubetydelige for ham, for han hadde jo kontroll. De er heller ikke hovedfokus i historien.

Får ikke helt taket på hovedpersonen. Han virker usympatisk, og har ingen forklaring på hvorfor han stjeler penger. Han blir mistenkeliggjort av familien, men de gjør lite med det, noe som er lite troverdig med tanke på summen han stjeler.

Som voksen, prøver han å sette ord på alt dette, og fjerner det meste av skylden. Her blandes syndefallet inn, og det er litt ullent.
Godt språk, men det er lett å miste tråden.

Boka fikk strålende anmeldelser, og den ble nominert til Brageprisen. Så kommer sjokket - forfatteren fikk selv en overgrepsdom i 2003. Forlaget valgte dermed å bryte samarbeidet, og boka trykkes ikke opp i nytt opplag. Kontroversiell, og leses med andre briller av de som vet bakhistorien.

Godt sagt! (0) Varsle Svar