Ingen lesetilstand
Ingen hylle
Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
«Kapitalismen er det verste økonomiske systemet, bortsett fra alle de andre», skriver forfatteren av denne boken, Ha-Joon Chang, en av vår tids mest toneangivende samfunnsøkonomer. Med overraskende letthet og underfundig humor, snur han alt du tidligere har blitt fortalt om kapitalismen på hodet og viser hvordan markedskreftene egentlig virker. 23 ting de ikke forteller deg om kapitalismen avslører hvordan frimarkedsideologien som har styrt verden siden 1980-.tallet, bygger på høyst tvilsomme antakelser om hvordan øko.nomien, samfunnet og mennesket fungerer. I rake motsetning til det frimarkeds.entusiastene påstår, hevder denne boken at den markeds.liberale .politikken fører til tregere vekst, økende ulikhet og mer ustabilitet i verden. Men selv om Ha-Joon Chang her viser seg som en av kapitalismens skarpeste kritikere, er han ingen anti.-kapitalist. Det er likevel på høy tid at vi gir slipp på feilslåtte prinsipper og vedtatte sannheter om kapitalismen, og innser at alle økonomiske valg er politiske valg. Det vi trenger, «er intet mindre enn en helt ny visjon for hvordan vi skal organisere økonomien og samfunnet». Denne boken gir en slagferdig og lettfattelig innføring i kapital.ismen og egner seg for enhver som vil forstå hvordan verden faktisk fungerer - og hvordan vi kan forandre den.
Forlag Solum Bokvennen
Utgivelsesår 2017
Format Heftet
ISBN13 9788256020249
EAN 9788256020249
Språk Bokmål
Sider 334
Utgave 2
Tildelt litteraturpris Bokhandelens sakprosapris til oversettere 2018
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Lettlest og tidvis morsom kritikk av frimarkedskapitalismen.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket95 prosent av samfunnsøkonomi er sunn fornuft gjort komplisert.
...rike mennesker skal motiveres av rikdom for å jobbe, mens fattige mennesker skal motiveres av frykt for fattigdom.
Den egentlige årsaken til Afrikas stagnasjon de siste tre tiårene er den markedsliberale politikken man har påtvunget kontinentet i denne perioden. Det er vanskelig å gjøre noe med historie og geografi, men politikk - det kan man endre. Afrika er ikke dømt til å være underutviklet.
...levestandarden til det store flertallet av folk i rike land er helt avhengig av usedvanlig streng kontroll av arbeidsmarkedene deres - innvandringskontroll.
Når noen må løpe 100 meter med sandsekker på bena, er ikke løpet rettferdig bare fordi alle starter samtidig
Når vi begynner å forstå at den moderne økonomien er befolket av folk med begrenset rasjonalitet og sammensatte motiver, organisert på en kompleks måte som kombinerer markeder, (offentlige og privat) byråkrati og nettverk, begynner vi å forstå at økonomien ikke kan styres i henhold til frimarkedsøkonomisk teori.
Vi trenger ikke gode økonomier for å drive god økonomisk politikk. De mest fremgangsrike økonomiske byråkratene har som regel ikke vært økonomer.
Man trenger ikke være marxist for å se at reguleringer som begrenser friheten til de enkelte bedrifter samtidig kan fremme interessene til næringslivet, for ikke å si nasjonen, som helhet.
Det er slående lite empiri som viser at mer utdanning fører til større nasjonal velstand.
...vi [prøver] å være rasjonelle, men vår evne til å være det er svært begrenset. Verden er for innviklet til at vi kan forstå den fullt og helt med vår begrensede intelligens...Det betyr at hovedproblemet vårt når det gjelder å ta gode beslutninger som regel ikke er mangel på informasjon, men vår begrensede evne til å bearbeide informasjonen - et poeng som fint illustreres av at internettalderen ikke synes å ha bedret kvaliteten på våre beslutninger, når vi ser på det uføret vi har havnet i i dag.