Ingen hylle
Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
I blått er en siterende, undrende og påståelig meditasjon over temaene sorg, sex og fargen blå. Gjennom 240 poetisk-filosofiske bemerkninger undersøker Nelson sin egen sorg og tapsfølelse gjennom kulturhistoriens, skjønnlitteraturens, naturvitenskapens og populærkulturens blå prisme.
«På et jobbintervju på et universitet, tre menn rett overfor meg ved et bord. I CV-en min står det at jeg for tiden skriver på en bok om fargen blå. Dette har jeg sagt i årevis uten å skrive et eneste ord. Det er kanskje noe jeg gjør for å få livet mitt til å føles mer som det er på vei enn som askeflak som faller fra en tent sigarett. En av mennene spør: Hvorfor akkurat blått? Det er et spørsmål folk ofte stiller. Jeg blir alltid svar skyldig. Vi kan ikke selv velge hva eller hvem vi skal elske, har jeg mest lyst til å svare. Det valget får vi bare aldri.»
Den amerikanske forfatteren Maggie Nelson (f. 1973) har gitt ut ni bøker, som fordeles i sjangerne dikt og sakprosa. Argonautene (2015, Pelikanen 2017) ble et gjennombrudd og vant National Book Critics Circle Award. I blått (Bluets) kom første gang i 2009 og regnes som en litterær kultfavoritt.
Forlag Pelikanen
Utgivelsesår 2018
Format Innbundet
ISBN13 9788283830330
EAN 9788283830330
Språk Bokmål
Sider 93
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
På biblioteket er denne plassert som roman, eg les boka som ei samling korte essays, velformulert og med mange henvisingar til filosofar og forfattarar som eg får lyst til å lesa noko av. Besettelsen av fargen blå er ettersom eg forstår samanbunde med sorg etter eit samlivsbrot, men også noko som Nelson har hatt med seg sidan barndommen. Uventa og "rar" bok!
En annerledes bok, spesiell skrivemåte, men avslappende og fin og lese
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket"Å drikke når man er deprimert er som å helle parafin på ilden", leste jeg i en annen selvhjelpsbok i bokhandelen. Hvilken depresjon føles noensinne som en ild, tenkte jeg og satte boken tilbake i hyllen.