Samlede dikt

av (forfatter).

Cappelen 2003 Innbundet

Gjennomsnittlig terningkast: 5.56 (32 terningkast.)

154 bokelskere følger dette verket.

Kjøp boken hos

Kjøp boka hos ark.no

Caroline Ekornes Johannessens eksemplar av Samlede dikt

Lesetilstand

Skal lese denne

Hylle

Poesi

Lesedato

Ingen lesedato

Favoritt

Ingen favoritt

Terningkast

Ingen terningkast

Min omtale

Ingen omtale


Omtale fra Den Norske Bokdatabasen

Denne samlingen rommer hele forfatterens lyriske forfatterskap, i alt 21 diktsamlinger.

Omtale fra forlaget

Bokdetaljer

Forlag Cappelen

Utgivelsesår 2003

Format Innbundet

ISBN13 9788202231576

EAN 9788202231576

Språk Bokmål

Sider 713

Utgave 1

Finn boka på biblioteket

Du kan velge et fast favorittbibliotek under innstillinger.

Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!


Bokelskeres terningkastfordeling

17 14 0 0 0 0

Bokomtaler

Ingen omtaler ennå.

Skriv en omtale Se alle omtaler av verket


Sitater fra dette verket

Diktet, Hevn, synes jeg passer fint til det vi nå opplever, naturens herjinger med oss. Hva det kommer av, om det er menneskeskapt eller ikke naturlige variasjoner, er det uenighet om. Jeg synes det er lett å tenke at det er naturen som brøler til oss for å få oss til å tenke på hva vi driver på med. Den har sluttet med lavmælt tale. Og det siste verset; brutalt og rett på sak,

Hevn (Dissonans – 1968)

*Jordens røst
taler lavmælt til oss.
Vi overdøver den
med vår snakksalighet.

Jorden tar det ikke tungt.
Den skal jo likevel
stoppe munnen på oss engang.*

Godt sagt! (11) Varsle Svar

STØV

At tiden leger alle sår
er tøv.

Tiden plastrer sår med år
og støv.

Godt sagt! (10) Varsle Svar

GODT
Det er godt å være hos folk som er seg sjøl.
Godt å snakke med mennesker
som har jordsignatur under neglene og ord
med margarin og mysost på.
Godt for et rastløst omstreiferblikk
å hvile ut i et værbitt fjes, sette seg litt
på linjene i en barket nakke, slik trekkfugler
slår seg ned på telefonstrenger om høsten. Godt
å rusle i hælene på noen
som ikke spør om meningen med livet,
men lever den. Ja, for de fins,
forstår du, de fins! Godt
å stampe inn fra gråværet og stå i kjøkkendøra
til en verden som er blitt stengt for deg:
renheten
i usle småting - et blått krus,
komfyren med potetgryta på kok,
ei gammel mor som spør hvor lenge du kan bli.
Alt dette
som er så uerstattelig vakkert
som et billig oljetrykk på hedersveggen i stua
verdsatt av kjennere før konfirmasjonsalderen.
Og godt
å sitte på en benk, usett
i nærheten av sjuåringer som leker.
Pludringen deres
legger et pledd over skuldrene dine
og varmer deg, varmer deg
så jøklene i hjertet tiner og blir mjuke
følehorn.
Jeg vet hva jeg snakker om.

Godt sagt! (10) Varsle Svar

Når sorgen, tynnkledt og vergeløs,
legger ut på ødslige snømoer i oss
og alle horisonter er gjenføkne,
da
som en selvmotsigelse eller selvfølge
åpner livet seg mot evigheten.
[...]

Godt sagt! (8) Varsle Svar

Det er langt mellom venner

Det er langt mellom venner.
Mellom venner står mange bekjentskaper
og mye snakk.
Venner ligger som små lysende stuer
langt borte i fjellmørket.
Du kan ikke ta feil av dem.

Godt sagt! (6) Varsle Svar

Å bli glad i
er å legge grunnsteinen
til et savn.

Godt sagt! (6) Varsle Svar

NOEN MENNESKER

Noen mennesker
Spraker inn i livet ditt som kometen Kahoutek,
gjest fra de store, fremmede dypene der ute
hvor stjernene gror som koralløyer.
Et slep av lys feier hverdagene
ut av alle gravitasjonsfelt, de går rundt
i hodet på himmelen som øyne. Du plukker hele buketter av spraglet forbauselse.
Det blåser monsuner inn fra havet.
Det blir regntid over det tørre landskapet ditt.
Det blir grønt igjen. Det glinser av gresset.
Noen mennesker
får kaktusen til å blomstre på fingertuppene,
får febertrær til å flette seg i hverandre
og fylle skogene med floder av heter fabler.
Det gror langs breddene av blodet ditt.
Det trøtte hjertet ditt gror over av markblomster.
Det gror av menneskene. Verden gror,
og tankene bryter opplaget hvor de har rustet
så altfor lenge. Ankerkjettinger,
fortøyningstrosser, alt ryker. Det gror
av havet, fosser grønt om baugen på sekundene.
Noen mennesker
kommer tomhendt slepende på ballonger fulle av smil.
Noen mennesker
holder hendene ut, så kommer livet flagrende
og slår seg ned der, diktets Maria fly-fly,
den vesle vandrersken som med vingene signaliserer
at endelig, endelig er du til.

Noen mennesker
ser forundret på deg når du ber:
ikke gå…

(Fra samlingen Opp- og utbrudd)

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Kan du forklare meg hva livet og døden er?
Det kan jeg ikke.
Jamen alle bøkene du leser?
De forteller om smerten ved ikke å finne svar
på slike spørsmål du stiller.
[...]

Godt sagt! (5) Varsle Svar

MORGEN

Det er morgen igjen, vesle håp
og verden frotterer seg med nyvasket solskinn.
Livets ansikt er aldri det samme
selv om vi ser på det i all evighet.

Godt sagt! (5) Varsle Svar

LENGTER DU ETTER NOE
måtte det være ei snøvidde
som gnir hele fjeset sitt
inn med soloppgang og dagslys

Et sted
hvor tankene fortaper seg som trær
mot tregrensen.

Godt sagt! (5) Varsle Svar

Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket

Du vil kanskje også like

  • "Kolbein Falkeid - et nærbilde - den som ser i brønnen stirrer nedenfra" av Ketil Bjørnstad
  • "Samlede dikt" av Hans Børli
  • "Dikt i samling" av Jakob Sande
  • "Samlede dikt - illustrert med hennes egne akvareller" av Karin Boye
  • "Hans Børlis beste dikt" av Hans Børli
  • "Om kunsten å lese og skrive" av Olof Lagercrantz
  • "Samlede dikt - kommentert nyutgave" av Gunvor Hofmo
  • "Livet er den eneste måten - dikt 2002-2012" av Wislawa Szymborska
  • "Samlade dikter" av Edith Södergran
  • "Alle mine dikt" av Rolf Jacobsen
  • "Dikt i samling" av Halldis Moren Vesaas
  • "Mor Godhjertas glade versjon - ja" av Jan Erik Vold
Alle bokanbefalinger for dette verket