Ingen hylle
Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Bonusmaterialet i boken "HIMMELEN ER PÅ OR'NTLI 'FILMUTGAVE" INKLUDERER:
bilder fra filmsettet, oppdateringer fra faren, Todd, og sønnen, Colton, og intervjuer med filmprodusentene og skuespillerne. "Himmelen er på or'ntli" kommer til å forandre dine forestillinger om evigheten og gi deg sjansen til å se og tro som et barn.
Nå i 7. opplag! 35 000 solgte i Norge!
«HUSKER DU SYKEHUSET, COLTON?» SA SONJA.
«JADA, MAMMA, DET HUSKER JEG», SA HAN.
«DET VAR DER ENGLENE SANG FOR MEG.»
Da Colton Burpo overlevde sprukken blindtarm, var familien overlykkelig over miraklet. Det de ikke var forberedt på, var det som kom for dagen i månedene etterpå - en fortelling like vakker som den var uvanlig, om den lille guttens snarvisitt i Himmelen.
Colton, som ennå ikke hadde fylt fire år, fortalte foreldrene at han var utenfor kroppen under operasjonen - og han skildret nøyaktig hva foreldrene holdt på med akkurat da i en annen del av sykehuset. Han snakket om besøket i Himmelen og gjenfortalte ting han hadde hørt av mennesker han hadde truffet der, personer han aldri hadde møtt her i livet og som fortalte ham om ting som skjedde til og med før han ble født. Han overrasket også foreldrene med detaljerte og nøyaktige beskrivelser av Himmelen som stemte helt med Bibelen, enda han selv ikke hadde lært å lese.
Med avvæpnende uskyld og barnets troskyldige frimodighet forteller Colton om forlengst avdøde slektninger han hilste på. Han beskriver Jesus, englene, hvor «veldig, veldig stor» Gud er, og hvor glad Gud er i oss. Himmelen er på or'ntli er Coltons fortelling, gjengitt av faren og gir oss et glimt av den verden som venter oss. En verden der «ingen er gamle og ingen bruker briller», ifølge Colton.
Forlag Hermon
Utgivelsesår 2014
Format Heftet
ISBN13 9788230211960
EAN 9788230211960
Omtalt person Colton Burpo
Språk Bokmål
Sider 224
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketJeg grep anledningen til å banke poenget mitt inn. <<Ser du den?>> pekte jeg. Colton slikket på isen sin mens blikket hans fulgte fingeren min. <<Det der var et ekorn som prøvde å krysse veien og ikke klarte det>>, sa jeg. <<Det kan skje med deg også, hvis du løper rett ut i veien og bilen ikke ser deg! Du kan bli skadet. Ja, du kan dø til og med!>> Colton så opp på meg og smilte bredt. <<Fint!>> sa han. <<Da kommer jeg til Himmelen igjen!>> Jeg sukket og ristet oppgit på hodet. Hvordan skremme vett i et barn som ikke frykter døden?
Men i den ubarmhjertige knekken vi fikk på sykehuset, sprakk stoltheten som en tørr kvist, og vi lærte oss å være ydmyke nok til å ta imot andres hjelp, både fysisk, følelsesmessig og økonomisk. Jo da, visst er det bra å være sterk og kunne være velsignelse for andre. Men vi lærte noe om hvor verdifullt det er å være sårbar nok til at andre får være sterke for oss, andre får velsigne oss. Det viste seg å være en velsignelse for dem også.
”Plutselig snudde han seg mot meg igjen: <<Pappa, husker du at jeg ropte på deg da jeg våknet igjen på sykehuset?>> Hvordan kunne jeg glemme det? Det var det herligeste lyden jeg har hørt. >>Ja visst husker jeg det>>, svarte jeg. <<Du skjønner, jeg ropte fordi Jesus kom og hentet meg, Han sa at jeg måtte dra tilbake fordi Han svarte på bønnen din. Det var derfor jeg ropte på deg.>> (…) Og Jesus svarte på bønnene mine? Han, helt personlige? Etter at jeg brølte til Gud, skjelte Ham ut, stilte jeg store spørsmålstegn ved Hans visdom og trofasthet? Hvorfor ville Gud i det hele tatt svare på slike bønner? Og hvordan hadde jeg gjort meg fortjent til Hans barmhjertighet?
<<Hvordan så tronen Hans ut da?>> <<Den var stor, pappa … veldig, veldig stor, for Gud er den største som finnes. Og han er veldig, veldig glad i oss, pappa. Du kan ikke troooo så glad Han er i oss!>>” ( side -117-) (…) ”<<Men hvor satt du, da, Colton?>> spurte jeg. <<De fant fram en liten stol til meg>>, sa han og smilte. <<Jeg satt ved siden av Gud Den Hellige Ånd. Visste du at Gud er tre personer, pappa?>>