Ingen hylle
Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Boka er siste bind i trilogien Bestialitetens historie. I verdenshistorisk perspektiv peker den på revolusjonens nødvendighet dersom jorden igjen skal bli beboelig. Samtidig skildrer den de grusomheter den hvite mann har begått mot folkene i den tredje verden, fra conquistadorenes tid til i dag.
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 1999
Format Heftet
ISBN13 9788205264724
EAN 9788205264724
Språk Bokmål
Sider 199
Utgave 7
Tildelt litteraturpris Kritikerprisen. Voksen 1973
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
"Stillheten" - tredje bind i trilologien "Bestialitetens historie"
I den tredje boka befinner rettstjeneren seg i Vest-Afrika, hvor han fører lange samtaler med araberen Ali. Temaet er alle grusomheten som den hvite mann har begått i den tredje verden.
Gjennom anekdoter og selvopplevde episoder belyser rettstjeneren det ondes problem, med kolonialiseringen fra Europas side i fokus. Rettstjeneren sliter med å bære den kunnskap og innsikt han har fått om all ondskapen i verden. Gjennom samtalene med Ali belyses Europas ondskap sett fra den såkalte tredje verdens ståsted. Europeisk tenkning og holdninger beskrives i seg selv som forbryterske og onde.
Selv om det spås at den tredje verden en gang kommer til å ta en grusom hevn på kolonistene, åpner Bjørneboe på slutten opp for at det er håp for det gode.
Jeg elsket denne boka i triologien, og gir den toppkarakter. Nils Ole Oftebro gjorde denne boken - og de to foregående - til stor litteratur og kunst for meg.
Dette var litt av en leseropplevelse. Slukte trilogien 2 ganger. Terningkast 6 og favoritt.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketI all nøkternhet lyder spørsmålet: Hvor i helvete blir det av vår tynnslitte tid? Hvor blir den oppbevart, hvor blir den lagret? Og hvor mye plass tar den? Vi forbruker jo uhyrlige mengder av den, så det må dreie seg om et mektig volum. Samtidig tilraner vi oss stadig enorme mengder av ny tid, - man kan også stille spørsmålet : hvor ligger fremtiden lagret? hvorfra henter man seg stadig den daglige fremtid som er nødvendig for vårt voldsomme forbruk? Hvor kommer den fra, hva er den og hvor går den hen? Det er noe skammelig over det, på samme måte som det er noe skammelig i hele vår kosmiske situasjon - at vi lever mellom dødskulden i rommet over oss og den dødelige ild i jordens indre - under oss.
Allerede fra jeg var omtrent ti år gammel, så verden slik ut for meg: rett og slett en binge. I denne svinestien var det alltid de råeste, de grådigste, de frekkeste, de mest hyklerske som hadde makten, og utøvelsen av makten gikk gjennom de dummeste og brutaleste: gjennom lærere, prester, politimenn, dommere og sersjanter.
Men bak det ligger landet Kaos , en kokende, sydende verden uten grenser, en verden hvor alt kan skje , - og hvor det også vil skje. Men foreløpig hører jeg bare stillheten . Det er bare stillheten tilbake. Intet skjer. Alt bare venter. På noe som aldri har vært før, og som ingen vet hva er. Vi aner ikke hva som skal hende, - vi vet bare at det kommer. Efter stillheten kommer den store forandring.
Det er mulig at jeg trives så godt sammen med leger (helst psykiatere), fordi jeg vet verden er et sykehus, befolket med pasienter
Når det gjelder Portugal, var det i det lange løp landets indre som ble den rammende part, gullstrømmen var sykdomsskapende. Landet tok psykiske skade av møtet. Det ble påført en apetitt så voldsom at det faktisk forspiste seg på kolonier; landet spiste seg ihjel, og på grunn av gullstrømmen fra koloniene utviklet det aldri noen industri eller noen form for selvforsyning. Selv klærne til negerslavene måtte Portugal kjøpe fra England. Siden da har landet ligget brakk, og bare så vidt klart å holde seg i live ved å suge blodet ut av hjertet på de siste koloniene sine, naturligvis med støtte av det øvrige Europa, som nu likeledes føler blodmangelen, og som selv er blitt tilføyet psykiske skader gjennom møtet med verden utenfor sine egne grenser.
Det som er felles for oss alle, er imidlertid at vi blir sinnssyke efter hvert, litt efter litt, efter som livet setter sin galskap på oss. Det må altså antas at det er livet i seg selv som er sykdomsskapende, det er livet som efterlater de stadig større psykiske skadevirkningene. Ingen blir gal , før hans mor er befruktet; det er først efter unnfangelsen at skadene begynner å innfinne seg. Det er simpelthen noe ved livet vi ikke tåler. Og litt efter litt blir vi syke. Vi blir til og med sinnslidende på den måte som er vanlig og akseptert til den tid og på det sted vi blir født.
Naturligvis var han kommunist, men han ville ikke vedkjenne seg det, fordi han følte seg mer jomfruelig hvis han var uten politisk merkelapp.
Liste over fleire bøker der titlane er like, spennande å sjå kor mange ein kan kome med. Bidra for all del!