Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Mallorca 1838. Forfatteren reiste til varmere strøk med sin syke kjæreste Frédéric Chopin og to barn. I denne boken skildrer hun naturen på øya, innbyggerne og problemene som oppstod. Boken gir oss et innblikk i historien til en av verdens mest populære ferieøyer. Med bibliografi.
Omtale fra forlaget
Da passasjerene fra El Mallorquin kom ned landgangen i Palma den 8. november, må nemlig den lille reisegruppen allerede fra første stund ha gjort et besynderlig inntrykk på folk som var møtt frem på bryggen den morgenen. Chopin var kledd som om han var på vei til en av sine kjære salonger - med elegante bukser og sko, silketørkle i halsen, hvite hansker og høy hatt. Den eneste av selskapet som ikke virket iøynefallende, var George Sand selv, for en gangs skyld, men hun gjorde seg straks mer bemerket enn de andre til sammen, ved høylydt og utålmodig å forlange at noen - nå, med en gang - vær så god hadde å ledsage dem til et passende hotell. Mengden lyttet uten å forstå et ord - så spredte den seg hoderystende til alle kanter. De reisende sto igjen alene. I 1838 tar feministen og forfatteren George Sand med sin syke kjæreste Frederick Chopin og to viltre barn til Mallorca. Det blir langt fra et styrkende rekonvalesentopphold. Tilbake i Paris skriver Sand en bok om sin spesielle Mallorcatur. Det blir skandale og en bestselger. For første gang oversettes denne klassikeren til norsk. Tor Åge Bringsværd har skrevet et fyldig forord.
Forlag Juritzen forlag
Utgivelsesår 2009
Format Innbundet
ISBN13 9788282050043
EAN 9788282050043
Genre Klassisk litteratur
Omtalt tid 1800-1850
Omtalt sted Mallorca
Omtalt person George Sand Frédéric Chopin
Språk Bokmål
Sider 267
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Etter å ha sett terningkasta som vart gitt her inne, hadde eg absolutt ingen forventningar til boka, men så feil kunne eg altså ta! Dette er ei bok som passar perfekt til min humoristiske sans - det er lenge sidan eg har mora meg så kostelig! Den einaste grunnen til at boka vart innkjøpt i det heile tatt, var eit godt tilbod + Mallorca ( som eg har besøkt nokre gonger)
Tor Åge Bringsværd har skrive eit lengre forord, der han fortel om forfattaren (som var heilt ukjent for meg). Der seier han ma: "Skal man få mer enn et flyktig utbytte, kreves det derfor at man selv unner seg et kvarters dykk med litterære svømmeføtter og en historisk snorkel". For meg var det iallfall nyttig!
George Sand, eller Amantine Aurore Lucille Dupont, var fransk,skilt, hadde to barn og var ganske kontroversiell for si tid. Ho hadde ei rekkje forhold til div menn, ma var ho saman med Fredric Chopin i ni år. Boka vart utgitt for første gong i 1855 - og på norsk i 2009.
Ho fortel om opphaldet ho hadde på Mallorca vinteren 1838-1839. Og for ei skildring! "Dette er ikke fortellingen om en reise for for forelskede turtelduer, men tvert imot en forfrossen "bad trip" hvor omtrent alt går på tverke".(TÅB)
Ho har ein del skildringar av land, fauna og flora som kan måle seg med det meste og beste, men folket på øya har ho lite til overs for: "Mallorcanerne kan ikke fete opp okser, bruke ull til noe fornuftig eller melke kyr(). De vet ikke hvordan de skal få frembrakt nok korn til at de tør å spise av det; de nedverdiger seg ikke engang til å dyrke morbærtrær og utvinne silke, og de har ikke lenger noen anelse om hvordan man utøver snekkerens yrke,..."
Det er ikkje vanskelig å forstå at det mallorcinske folket opplevde det som ei fornærming!
Eg har valt å lese boka som eit produkt av si tid, og dermed blir det for meg morsomt! Det gjer også sitt at eg har besøkt dei stadene ho fortel om/ skildrar, sjølv om det er meir enn 150 år etterpå. Der er sikkert ein god del litterært som kan trekkje ned, men sidan eg hadde nokre svært artige timar, gir eg karakteren seks
( Og ein ting er sikkert: Boka skal med på mi neste reise til Mallorca, der er mange sekvensar + fotnotar som kan lesast igjen)
I dag kan det synes en smule grotesk, men i kulturelle kretser på 1800-tallet var tuberkulose ikke bare en lidelse, men hadde også en høy status som symbol og uttrykk for selve den romantiske idé!
...Under slike forhold vegeterte mallorcanerne og hadde ikke lenger noe annet å gjøre enn å be sine bønner og lappe buksene sine, som var i enda dårligere forfatning enn dem til don Quijote, deres skytshelgen i fattigdom og stolthet, inntil grisene kom og ble innbyggernes redning.
Det finnes ikke noe tristere og mer fattigslig enn en bonde som ikke kan annet enn å be , synge og arbeide, og som aldri tenker. Bønnen er en tåpelig formel som ikke har noen mening for ham; arbeidet er en operasjon musklene utfører, og ingen intelektuell anstrengelse lærer ham å gjøre det enklere. Endelig er sangen et uttrykk for den dystre melankolien som ubevisst tynger ham ned, og vi blir slått av dens poesi uten at den åpenbarer seg for ham. Var det ikke for forfengeligheten fra tid til annen vekket ham fra sløvsinnet og fikk ham til å danse, ville han tilbringe festdagene med å sove.
Denne oljen er så elendig at man kan si at på Mallorca er husene, innbyggerne, kjøretøyene og til og med åkrene impregnert med stanken av den. Siden den inngår i alle retter, må hver husstand varme den opp to eller tre ganger om dagen, og veggene er blitt innsatt med den. Hvis du har gått deg vill ute i det fri, er det bare å åpne neseborene, og hvis en besk stank av olje blir båret til deg av brisen, kan du være sikker på at bak klippen eller under kaktuskrattet vil du finne et hus.
Listen er under arbeid.
Vi fikk spørsmål i biblioteket om romaner om komponister. Vi tok oss friheten til også å ta med biografier som står med fagbøkene, hvis de har et skjønnlitterært preg.