Nesten alle generasjoner siden har lært å sykle som barn, men den første generasjonen måtte lære det som voksne, og det er både skumlere og vanskeligere. Nederland hadde innendørs sykkelskoler hvor du først lærte å sitte på sykkelen, deretter å bevege den. Til sist lærte du å hilse ordentlig med hatten uten å falle.

"I Norge har vi allemannsretten, som gir oss rett til å ferdes på nesten all udyrket mark, selv om noen eier den. Som en del av denne retten har vi også plikten til sporløs ferdsel, altså at vi skal ta hensyn til naturen vi bruker. Dette innebærer for eksempel at vi skal ta søppel med oss hjem, og ikke hugge ned trær og busker. Prinsippet om sporløs ferdsel er bygget inn i Friluftsloven, som sier at vi "skal opptre hensynsfullt og varsomt for ikke å volde skade eller ulempe for eier, bruker eller andre, eller påføre miljøet skade." Men først og fremst er det en verdi. Den ligger bakt inn i hodene på alle som bruker skog og fjell. Du har hørt om den fra foreldrene dine, eller fra en friluftsorganisasjon. Og fordi det er en verdi, blir vi ikke triste av å rydde opp etter oss. [...] Sånn er det med klimaproblemer også. Hvis jeg ikke har verdien om at vi ikke bør fylle naturen med plast, vil jeg bli irritert når plastposene på butikken blir dyrere. Hvis jeg allerede har den verdien, tenker jeg heller "ja ja, kanskje det faktisk er på tide at jeg heller tar med meg en gjenbrukbar pose hjemmefra". Det er litt plagsomt, men på en meningsfull måte jeg blir glad av."

Klesbransjen begår også store overgrep mot naturen. I 2008 ble det avslørt at en av de største fabrikkene som farget tekstiler i Kina produserte 47 000 tonn giftig avfall hver dag, men bare var i stand til å prosessere 20 000 av dem. Resten ble dumpet i elva. I mange byer hvor tekstiler produseres kan du se på elva hvilken farge som er brukt den dagen. Blå jeans gir blå elver. I Kanpur i India fører lærproduksjonen til enorme giftige utslipp i Ganges-elva. I tillegg til forurensningen gjør klesproduksjonen bruk av store mengder naturressurser. Det krever rundt 2700 liter vann og litt over hundre gram med sprøytemidler å produsere én vanlig bomullsskjorte. Selv om all den åpenbare forurensningen ble stoppet, selv om alle arbeiderne fikk beskyttelsen de trenger, selv om alle fabrikkene ble trygge å jobbe i, har klesproduksjonen et enormt fotavtrykk. Det er en av de bransjene som har størst påvirkning på mennesker og natur over hele verden.

"Et annet nyttig verktøy er Energy Return on Investment, EROI, som måler hvor mye energi vi får igjen for å bruke energi. For eksempel krever det energi å hente olje opp av bakken og havbunnen. [...] For hundre år siden hadde oljen en energi på kanskje 100 til 1. Det vil si at vi brukte en mengde energi, og fikk 100 mengder igjen i form av olje. En fantastisk gevinst, som bidro til å gi oss velstanden vi har i dag. Men siden den tiden har EROI gått nedover, mot 40, 20, 10. På de dårligste oljefeltene i dag er den nede i 4. [...]
EROI kan også brukes til å analysere matproduksjon. Det krever 97 kalorier energi å frakte 1 kalori asparges fra Chile til Europa. Det er et tegn på at vi gjør noe absurd: Sender mat med kort holdbarhet halve jorda rundt med fly. "

I dag foregår det en politisk kamp i EU og USA om retten til å reparere, det vil si at kunden skal ha rett til å få produktet sitt reparert hos en uavhengig reparatør, og at produsenten skal være forpliktet til å tilby informasjon som gjør dette mulig. Produsentene kjemper mot, fordi det bryter med tanken om planlagt foreldelse, Foreldelse er lønnsomt. Foreldelse driver hjulene i økonomien.