Utdrag fra omtale på bloggen min:
Hovedinntrykket er fremfor alt at boka føles ekte og troverdig.
Bokas absolutte styrke er de avsnittene som omhandler «gamle dager». Slitet og fattigdommen han beskriver føles ekte. Jeg kjenner kulda i de gamle fabrikkbygningene og trekken i de slitne boligene. Jeg merker håpløsheten til arbeiderne. Et slit som inneholder få lyspunkt og så godt som ingen håp om en bedre fremtid.

Her er min omtale av Det blå barnet. Linken fører til min bokblogg.

uvanlig plott og spennende plott- noen gode uventete poenger. Jeg leste den i et

Interessant krim fra Oslo før og nå. En gripende historie fra fabrikklivet ved Akerselva tidlig 1900-tall, parallelt med en krimgåte i nåtid. Les gjerne mer her

Spennende, gikk riktignok litt i surr på grunn av mange navn, men likte godt vekslingen mellom fortid og nåtid. En god bok av en tidligere temmelig grotesk forfatter, denne ble heldigvis ikke som Lobotomisten som virkelig var vemmelig!

Handlingen i boka foregår på to ulike plan som mot slutten flyter sammen. Den ene delen foregår i vår tid og dreier seg om en politimann som arbeider med å oppklare en forbrytelse. Obduksjonen av en kvinne som har død på et sykehjem avslører at en spiker er blitt slått inn i hjernen gjennom øret hennes. Den andre delen av bokas innhold er viet slekten til denne politimannen, Mikael, tre generasjoner bakover.
Den historiske delen starter i 1906. Da blir et spedbarn funnet drivende i Akerselva. Barnet som er blåfrossent (og har gitt tittelen til boka), får navnet Leonora. Mannen som fisker henne opp av elva, er engelskmannen Henry Wulf. Han jobber som farger, senere som portvakt på et stort bomullsspinneri. Leonora som tilbringer barndommen på et pikehjem, blir tidlig sendt på jobb på den samme fabrikken. Da hun er 16 år, blir hun voldtatt av portvakten som etterpå tiltvinger seg giftemål med henne. Men ekteskapet med engelskmannen var neppe noe å trakte etter for etter få år dør Henry av forgiftning som Leonora har stelt i stand. Like etter blir sønnen Sebastian født. Leonora er alene om å ta seg av ham. Han blir svært avhengig av moren. Det er hun som styrer livet hans, bl.a. ser hun det som en plikt å velge kone for ham. Takket være sitt lyse hode (pluss en ulykke som fabrikken er ansvarlig for) får Sebastian opplæring til å bli fabrikkens regnskapsfører. Dette betyr et lite skritt oppover i samfunnet, og han betraktes som et godt parti av de fattige fabrikk jentene. Leonora peker ut den flittige jenta Frøydis som Sebastians framtidige kone. Men den slue Solveig kommer henne i forkjøpet. Hun steller i sland sabotasje på en av vevene. Denne treffer Leonora med full kraft. Deretter er veien kort for å kapre Sebastian.
En ti års tid senere dukker Frøydis og datteren hennes Bodil, 10 år, opp hos Sebastian og Solveig. Hun ber om å få jobbe som sekretær for Sebastian, om så uten lønn, bare for å få en referanse. Til tross for Solveigs protester blir Frøydis og Bodil installert i et trangt kott. Det er to gutter i familien, Teodor og Bernhard, på Bodils alder, og Bodil kommer godt overens med den første av dem, men mora Solveig gjør alt hun kan for å ødelegge dette vennskapet. Solveig gir Bodil straff for all verdens ting. Ofte blir jenta stengt inne der hun bl.a. blir tvunget til å grave en dyp grav. Imens våkner kjærligheten mellom Sebastian og Frøydis. Solveig ser dette og sørger for å rydde Frøydis av veien på grotesk vis, deretter skriver hun et brev til barnevernet i den andres navn. Men nå har Sebastians mistanke våknet. Han har fått nok av Solveig og sender henne på dør. Bodil havner på pikehjem der hun ikke har det godt.
Fortids- og nåtidshistorien er bundet sammen på den måten at politimannen Mikaels mor, Bodil, kommer på sykehjem. Her tar hun til å snakke om ”det blå barnet”. Michael strever også med fetteren sin William, en narkoman. Etter hvert forstår vi at fedrene til de to fetterne var Sebastians og Solveigs sønner, Teodor og Bernhard. Det er Bodils fødselsdag og familien er samlet. En gammel kvinne dukker opp hos Bodil på sykehjemmet. Det viser seg at dette er Solveig (nå under falskt navn). Nå forsøker hun å forgifte Solveig med brus tilsatt gift. Hun lykkes ikke. I en samtale Mikael overhører, faller de resterende brikkene på plass-
Dette er en bok med en mangslungen handling. Den historiske delen om politimannens slekt var interessant lesning. Men jeg klarte ikke å bli fenget av nåtidshistorien. Underveis i lesningen følte jeg at noe skurret. Noen ganger gjaldt det replikkene, andre ganger reaksjonene og opptreden til personene som ikke alltid forekom meg like troverdig.

Oppfølgeren til Judaskysset, men kan leses frittstående. Veldig god driv i boken, lettlest men det påvirker ikke kvaliteten av innholdet. Kjempe bra bok som er vanskelig å legge fra seg.

Det blå barnet er en original Oslo-krim, hvor vi blir tatt med 100 år tilbake i tid, til arbeidermiljøet rundt Akerselva og fabrikklivets tøffe kår. Politietterforsker Mikael Wulf plasserer moren på lukket avdeling, hun lider av Alzheimers og snakker om Det blå barnet. Samtidig finner Mikael en dråpe blod på puten etter den forrige pasienten. Mikael har tilgang til likkjelleren på Ullevål sykehus. Han finner pasienten der og oppdager en grusom drapsmetode.
Mikael Wulf må løse to mysterier fra morens rom. Drapet på den forrige pasienten og sannheten om Det blå barnet. Eirik Husby Sæther er selv politi, og har lang erfaring fra krimvakta i Oslo. Han skriver originalt, lavmælt og med god innsikt.

I boken får vi to historier, en om fortiden og en i nåtid. Den eldste historien starter i 1906 og tar oss med frem til begynnelsen av sekstiårene. Vi får oppleve stygg sjalusi, fattigdom, elendighet, grov barnemishandling og drukkenskap, mens Mikael må finne ut av historien om det blå barnet og den drepte på morens rom før hun blir dårligere.
Begge historiene foregår rundt Akerselva. Boka er ikke en typisk krim selv om den inneholder både drap og etterforskning. Boken er mer en familiehistorie / slektshistorie, og viser hvordan gamle hemmeligheter påvirker en familie.
Forfatteren skriver med et godt driv gjennom hele boken, og den er vanskelig å legge fra seg, for en blir berørt av historiene. Det er også tydelig at forfatteren har god innsikt i politiets arbeid, gjennom sin egen jobb på kriminalvakta ved Oslo politidistrikt. Boka er forholdsvis kort, den kunne godt vært lengre for min del ...
En helt grei bok, men den når ikke helt opp til første boka om Mikael Wulff. Jeg gir den terningkast 4.

Boka er lest som e-bok og delvis lydbok.