Klikk på en bok for å legge inn et sitat.
Eit lite, bleikt lyn gav signal, så dundra trommene laus, og dei krigerske vassmassane styrta ned for å pepre oss med våt maskingeværeld. Hardt såra gret vindaugsrutene under dei smellande treffa frå haglet, lokomotivet senka det grå røykseglet sitt mot bakken i kapitulasjon.
Å, jeg har drømt mangen natt at jeg spiste ost; - jeg syntes jeg smakte den, og når jeg våknet, så var den borte, og jeg var her.
1962-utgaven
Jo mer jeg dukker ned i fortiden, desto fjernere virker den. Den jeg var og den jeg er nå, er to helt adskilte personer.
Men nu i nattens timer har pludselig store, hvite blomster utfoldet sig i skogen, deres ar står åpne, de ånder. Og lodne tusmørkesværmere sænker sig ned i deres blade og bringer hele planten til å skjælve. Jeg går fra den ene til den andre blomst, de er berusede, det er kjønslig berusede blomster og jeg ser hvorledes de beruses.
Og dagen går, men tiden står stille.
Og løvet gulner end mere, det lier mot høsten, det er kommet nogen flere stjærner på himlen og månen ser fra nu av ut som en skygge av sølv som er dyppet i guld.
Skogens stemning gik frem og tilbake gjennem mine sanser, jeg gråt av kjærlighet og var aldeles glad derved, jeg var opløst av taksigelse. Du gode skog, mit hjem, Guds fred, skal jeg si dig fra mit hjærte.
Jeg elsker tre ting, sier jeg så. Jeg elsker en kjærlighetsdrøm jeg hadde en gang, jeg elsker dig, og jeg elsker denne plet jord. Og hvad elsker du mest? - Drømmen
At under pleddet skulle vi flette oss saman, haustgreiner og seljekjerr, born og vaksne i gasskammer, som hendene til gutane som seinare stod under paraplyane, slik dei stod og venta på å få flette seg inn i menn sine hender, som stundom stod bak far og venta på å få kome til meg som låg over hoggestabben og lytta etter mor sin song.
... enhver stor forfatter blir forfulgt av de demonene han blottstiller; han kjenner dem fordi han har dem i seg, og han feller en knusende dom over deres maktfullkommenhet nettopp fordi han selv står i fare for å bukke under for den.
Men sann litteratur er ikke den som smigrer leseren og bekrefter hans fordommer og forventninger, men den som forfølger ham og presser ham opp i et hjørne og tvinger ham til å tenke nytt og revidere sine skråsikre meninger.