Det ville vore morsomt å høyre litt meir om favorittane til folk.

Kan vi ikkje leggje inn topp-fem lista vår, i denne tråden? Kanskje vi kan få gode lesetips får kvarandre.

(Dette treng ikkje vere ein rein listetråd, kom gjerne med kommentarar og innspel til bøkene også).

Mi topp-fem liste er (i tilfeldig rekkefølgje):

Siri Hustvedt: What I loved Jon Fosse: Morgon og kveld Haruki Murakami: Trekkoppfuglen Cora Sandel: Kranes Konditori Simon Stranger: Mnem

Jeg er bedt om å nominere ti dikt til en samling av de 100 beste norske. Her er lista mi:

Voluspå – norrøn utgave (eventuelt nynorsk oversettelse) til vektløfterinnen Ruth Kasirye – Bertrand Besigye Jacob Sande – Etter ein rangel Å være i livet – Halldis Moren Vesaas Den korsfestede sier – Inger Hagerup Den dag kjem aldri – A O Vinje Du må ikke sove – Arnulf Øverland Amor Fati – Andre Bjerke De voksnes fest – Andre Bjerke Mitt hjerte – Jens Bjørneboe

Hvordan ser din liste ut?

Anders Johansen har skrive ei bok om eit emne som angår oss alle saman - døden. Eit ubehageleg emne. Den som seier noko anna kan neppe snakka sant. Døden har ikkje berre med døden å gjera - døden har også i høgaste grad med livet å gjera, dagar og veker og månader som ubønhøyrleg tikkar mot den tida då det tek slutt. For med døden tek alt slutt. Livet mitt opphøyrer å eksistera, det er vanskeleg å fatta det - men i den augneblinken ein døyr vert ein vekke, ein vil ikkje vita at ein har eksistert, du finst rett og slett ikkje. Såleis vert det einaste du har det levande livet, her, no. Dette livet som heile tida svinner.

Det er i det minste utgangspunktet for Anders Johansen, som er ateist og ikkje trur på noko form for eksistens etter døden. Og dermed vert tanken på døden også ein bitter tanke.

Boka er forma som ei verkeleg skildring av ein mann som har kort tid att å leva. Han vil så gjerne fortelja om livet sitt, få skrive noko som han kan etterlata til slekt og vener. Dermed vert hjelparen hans også involvert i dette prosjektet. Dei må begge berre godta at verda held fram etter dei som om ingenting har hendt.

Anders Johansen er ein skribent som likar å undersøka dei emna han skriv om. Han har tidlegare skrive om m.a. tid. Og tid har mykje med livet å gjera, og noko å gjera med døden. I små kapittel undersøkjer han vår oppfatning av døden, både sin eigen og andre sin.

Boka vekte for alvor i meg vissa om at eg skal døy. Når eg skriv dette, har eg noko slikt som 10 - 15 år att å leva med den helsa eg har i dag. Det kan henda eg vil leva etter det, men då vil livet mitt sannsynlegvis vera meir fysisk innskrenka enn no. Gjennom livet mitt har eg fleire gongar vore i livstrugande situasjonar - men eg har eigentleg aldri teke det inn over meg. Tvert om, eg sat att med ei kjensle av at eg var uovervinneleg.

Denne boka fortel meg at eg ikkje er det. Døden sigrar til slutt. Å døy vil seia det same som verdas undergang, skriv Johansen. Med det meiner han at det bokstaveleg tala er verdas undergang for den som døyr, for då vert verda borte og ingenting finst meir. Ingenting. Som menneske er du eit vilkår for alt som er. Når du døyr, forsvinn alt. Verda, slik den har blitt til for deg gjennom eit heilt liv, med alt kva den inneheld av menneske og stader, vil bli utsletta.

Som med dei andre bøkene eg har lese av Johansen - til å bli klokare av. Men mest av alt ein vond og skremmande tekst. For døden - dette å gå katastrofen, verdas undergang, i møte, skremmer meg.

Teikneserieromanen "Glassbyen" er ein moderne klassikar - den vert rekna som ein av dei verkeleg store amerikanske graphical novels. I 1999 vart den kåra til ein av århundrets 100 viktigaste teikneseriar av The Comics Journal.

Og når ein les - og ser - boka er det lett å skjøna kvifor. Formen er ein slags svart kvitt 50-tals krim av typen noir, effektane er diskrete, men gjer sin verknad - det er som dei føyer seg etter Paul Auster sin originale prosatekst på nett den rette måten. Emnet for boka er identitet, språk og galskap - vevd saman på ein slik måte at eg ofte måtte setja ned farten under lesinga til eg nærast krabba avgarde, for å bruka ein metafor.

Eg har ikkje lese romanen "Glassbyen", men etter kva eg kan forstå må denne teikna versjonen følgja originalen godt. Hovudpersonen Quinn alias Paul Auster vandrar kring i ein labyrint av gater, tankar, eit språk som aldri kan fungera fordi det heile tida skiftar meining - ikkje så ulikt Kafkas "Prosessen", kanskje. Ein treng å finna opp eit nytt språk: "Når en paraply går i stykker, slik at man blir våt, er den da fremdeles en paraply? Den er forandret, men ordet er likt, upresist, falskt. Hvis vi ikke kan benevne en hverdagsting, hvordan kan vi da snakke om det som virkelig betyr noe?"

Det pågår nå et par tråder vedrørende biblioteker og det har fått meg til å innse at jeg er dårlig til å støtte opp om dette tilbudet.

Jeg skal reise rundt i Norge i sommer og har tenkt å besøke biblioteker der jeg har muligheten til å gjøre det.

Nå har dere muligheten til å reklamerer for biblioteker som er unike på en eller annen måte.

Hvilken bibliotek er det beste du har besøkt og hvorfor?

Det flotteste biblioteket jeg har vært i er Porsgrunn bibliotek. Der hadde de mange fine og deilige sofaer plassert rundt omkring så man kunne sitte ned og lese aviser, magasiner og bøker. De solgte kaffe og muffins som gjorde at jeg fikk følelsen av at jeg satt på cafe. I tillegg hadde de en hylle med bruktbøker som de solgte for 5 og 10 kroner :)

Ja, det er sånn jeg setter karakterer på elevene mine. Har du lest "Terningmannen"?

Debutanten Linda Klakken får glatt terningkast 6 for boka "Den siste beatpoeten" - i utgangspunktet ei bok om San Francisco-poeten og forleggjaren Lawrence Ferlinghetti, men så mykje meir i tillegg - det har vorte til den ultimate boka (på norsk, i det minste) om beat-poesien - om Jack Kerouac, Allan Ginsberg og alle dei andre. Om beat-poesien i Noreg - Jón Sveinbjørn Jónsson, no død, intervju med Jan Erik Vold og andre, om jazz, om Linda Klakken si reise på lukke og fromme til San Fransico april 2009, med eit håp om å treffa Ferlinghetti. Det er ei herleg personleg bok, velskriven, eg vart fanga inn frå første side, takk vere nettopp Linda K. sitt personlege engasjement og skrivestil. "Den siste beat-poeten" er desidert boka for deg som var for ung til å få med deg 50- og 60-talet, for deg som berre er litt interessert i poesi. Desse folka forandra verda. Eg ønskjer LK eit langt liv som poesi-skribent.

Vi liker deig! Akkurat som du.

Som det står et stykke ned i diktet:

Jeg er vist kommet på en feil side!

"Side" er link og merket med blått, og det kommer opp forklaring om man holder pilen over (Du har kommet til en side uten innhold).
Selv synes jeg dette er en finurlig detalj.

Celines beste. En burlesk oppvekstskildring, et dystert gjensyn med all gru man senere fortrenger fra barndommens rike, full av verbale slag, spark og spyttklyser. Sterke saker, dette.

Litteratur av den sort hvor sympati og kritikk av denne karaktertypen eller tilstanden smelter sammen. Kom gjerne med kommentarer og forslag til utvidelse (både dikt, drama og prosa godtas, hvis en overbevisende forklaring er lagt til grunn)! Med tanke på at outsideren er en av de mest utbredte motivene i litteraturen, kan vi avgrense listen en smule ved å kun nevne bøker hvor hovedpersonen eller hovedfokuset er en slik skikkelse, kanskje særlig hvis det er av typen 'mannen mot verden' eller 'gode idealer mot realitetene' etc. Eller for den saks skyld individer lidende av dekadense, desillusjoner eller weltschmerz. Nuvel, nøl ikke! med andre ord.

Nobelprisvinner (1985) Simon er relativt ukjent i Norge, men denne boka er vel verdt den tiden man investerer i den! Suveren skriveteknikk brukt til å beskrive livet til en "elitesoldat" i den 9. franske armé, i fremskutt post på hesteryggen for å møte den tyske Blitzkrieg-invasjonen (tanks og jagerfly).

Simon beskriver hvordan alt oppløser seg: Geografien, tiden, den militære orden, psykologien. Det er gjort med en litterær sprengkraft og frodighet som få kan etterligne.

Selvopplevd og briljant!

"Krigerkultur i fredsnasjon" anbefales også. Og Øyvind Østeruds "Hva er krig?"

Synes at alle krigsinteresserte bør lese John Keegans bok "A History of Warfare". Det er alltid greit med bankgrunnskunnskap.

Er ikke veldig bevisst på hvem jeg svarer nå, så det er sagt. Har lest alle innleggene nå og tenker at for meg er det vanskelig å ikke være litt enig med alle:) Eller i hvert fall mange.

Jeg har undret meg mye over hva det er som gjør at svært mange mennesker, folk som selv liker å lese, men også folk som strengt tatt ikke leser noe særlig selv, ser på lesing som noe "høyverdig". Noe verdifult man i det minste bør begynne med, dersom man ikke allerede gjør det. Barn bør oppfordres til å lese sies det. Jeg vil uten tvil også oppfordre barn til å lese. Men hvorfor? Det må selvfølgelig skytes inn at et viktig poeng med å oppfordre barn til å lese er jo selvsagt lesetreningen i seg selv, men det er ikke det hele.

Hva er det så som gjør at folk mener at det å lese er så verdifult i seg selv? Min mormor hadde hverken tid eller økonomi til å lese bøker. Likevel husker jeg godt hvordan hun reagerte da jeg som 10-åring lå på sofaen og leste en eller annen guttebok. Hun ga tydelig utrykk for at det var veldig bra at jeg likte å lese, for det ble man klok av. I vår kultur (Et vidt begrep,I know) er det en tradisjon for at lesing er en kilde til kunskap. Man blir som min mormor en gang sa klok. Hvem vil ikke framstå som klok? Intellektuell om du vil.

Si meg hva du lese og jeg skal si deg hvem du er? Eller enda bedre. Si meg hvilke bøker du har plassert i "Avbrutt"..

Bøker eller film? Ribbe eller lutefisk? Epler eller pærer? Ja takk begge deler.

Etter denne hypen tror jeg at jeg må gi hvertfall første bind en sjanse.

Har i det siste oppdaget at det har blitt mange bøker som har bokomslag der det er bilder av personer bakfra. Noen er tildels ganske like eller har fellestrekk "med eller uten paraply".

Det ser ut som det er en forholdsmessig ny trend.
Jeg har tatt en titt i min og andres bokhyller og her er noen av de jeg fant.

Bokelskere.no har et api som lar deg hente ut bokdata til bruk andre steder.

Jeg vil gjerne gi et grunnleggende eksempel på hvordan man kan hente ut bokdata ved hjelp av javascript.

Jeg håper at de mest nerdete av våre medlemmer kan være med på å videreutvikle denne koden. Det trengs flikking på feilhåndtering, formattering og behandling av bøker uten omslag. Hjelp til dette mottas med stor takk!

1)

Sett inn

<script type="text/javascript" src="http://ajax.googleapis.com/ajax/libs/jquery/1.4.2/jquery.min.js"></script>

mellom <head> og </head> i html-dokumentet ditt.

Dette gir oss tilgang på jqury, som er et ypperlig javascriptbibliotek.

2)

Bestem deg for hvor på sida du vil ha inn bøker. Sett inn dette der:

<div id="boker_fra_bokelskere_no"></div>

<script type="text/javascript" charset="utf-8">
bokelskere_brukernavn = "an"; // Ditt brukernavn her
bokelskere_tilstand = "har lest"; // "leser" / "favoritt" / "skal lese" osv
bokelskere_side = 1; // Sidetall i feed
bokelskere_antall_per_side = 4; // 1-10
$.getJSON(
    "http://bokelskere.no/api/1.0/bokelsker/" 
    + bokelskere_brukernavn 
    + "/boker?tilstand=" 
    + encodeURIComponent(bokelskere_tilstand) 
    + "&side="
    + bokelskere_side 
    + "&antall_per_side="
    + bokelskere_antall_per_side
    + "&format=json&callback=?",
    function (data) {
        $("<ul>")
        .attr("style", 'float:left;margin:0 0 20px 0;padding:0;border:0;list-style:none;width:180px;')
        .appendTo("#boker_fra_bokelskere_no");
        $.each(data.objekter, function(i,bok){
            $("<img/>")
            .attr("src", bok.omslagsbilde.medium)
            .attr("width", 70)
            .appendTo("#boker_fra_bokelskere_no > ul")
            .wrap('<li style="float:left;margin:0 10px 10px 0;padding:0;border:0;list-style:none;"></li>')
            .wrap($('<a>').attr("href", bok.link))
            ;
        })

    }
)                    
</script>

For å poste kode i en diskusjonstråd kan man sette fire mellomrom foran kodelinjene, da behandles de som kode av markdownfilteret vårt.

Med to små barn bruker jeg jo minst en måned på tykke bøker, og det er jo demotiverende. Så jatakk til verdensklasselitteratur på under 200 sider.