Det er samma for meg hva forfattere skriver om - bare de skriver om noe. Jeg opplever ikke at det er et problem at forfattere bare skriver om seg selv, for man kan si mye om mange ting i en oppvekstroman. Men jeg syns det er problematisk at en del forfattere ikke egentlig skriver om noe som helst. Vedig mange pene ord, gjerne fem hundre sider av dem, med innhold nok til en liten novelle spredd utover kapitlene. Sånt finner ikke jeg noen mening i ...
En av mine absolutte favoritter :-) Strålende bøker!
Nå skal jeg legge all blygsel til side og anbefale meg selv. Eller altså min egen bok. Den tilbakemeldingen jeg har satt mest pris på fra folk som har lest "Vingespenn" er nemlig at ganske mange som ikke eller knapt har lest bøker før har lest den i ett jafs. Det er ikke krim, men spenning, og jeg er selvsagt helt inhabil og har vel nettopp brutt all etikette, men det får så være.
Jeg er nok en ganske ufokusert blogger. Jeg skriver om bøker, og musikk, og politikk, og om å skrive og om å gi ut, og alle sånne ting som jeg har lyst til å skrive om og som jeg opplever at andre vil lese. Funksjon? Det er kjempegøy. Er ikke det nok, da?
Merkelig at man kan tenke så forskjellig om bøker, altså. Jeg tror ikke jeg pusta en gang, jeg mellom første og siste side. Den var over på et blunk og det var grusomt trist. At det var over, altså. Mens jeg leste tror jeg jeg lo mer enn jeg grein, enda så mye tragedie det var.