Vi elsker bøker. Akkurat som deg. Velkommen hjem.
Kielland er ein klassikar - og held framleis mål. Romanane hans kan lesast som ei samla skildring av Stavanger på slutten av 1800-talet. Både borgarskap og dei meir folkelege samfunnslaga blir skildra på ein måte som ville vore Dickens verdig. Kielland har nett dei same eigenskapane - han maktar å skapa mytiske karakterar som han sett inn i ei ramme av underhaldning og samfunnskritikk. For bøkene hans er "underhaldande", dei er noko av det næraste du kjem "ei god bok".
Av ein eller annan grunn er Jacob den siste boka eg har lese av Kielland - og det var også den siste romanen han gav ut. Det kan merkast, for boka er tammare enn dei foregåande. Men held framleis mål i massevis.
Og så underleg kor dagsaktuelle Kielland sine romanar framleis er! Du kan overføra den sviande samfunnskritikken til Stavanger og Noreg anno 2000 - lite har endra seg.
Det er kanskje litt urettvist å gje denne boka terningkast fire, det kunne kanskje vore ein femmar - men det blei berre endå ei bok om USA, liksom. Men grei nok. Eg las kvar side med interesse. Allereie på veg til å bli gløymd. Bortsett frå - USA er eit bra land, trass alt. Kjedeleg er det ikkje. Det fortalde boka meg.
Som bibliotektilsett kan eg berre lova deg at desse bøkene har vore populære! Så populære var dei at ungdommar som aldri las ei einaste bok gjekk og venta på neste bok i serien.
Ei fin samling essays om litteratur, personlege minne, noveller og byar. Ei bok eg kjem til å lesa i frå tid til annan i tida frametter. (Herleg at Pamuk har med ein lengre artikkel om ei av mine desiderte favorittbøker som også er ein av hans favorittar: 1700-tals romanen Tristram Shandy av Laurence Sterne. Ei bok som aldri kjem til poenget - om det i det heile finst noko poeng, då.)
Eller fleksicover /flexicover