Bokelskere.no

Faldbakkens språk og lekenhet er enorm underholdning nesten uavhengig av plott. Når plottet i tillegg er både spennende, vondt og rørende blir det hele en meget god leseopplevelse. Mistenker at det er en ypperlig bok for gjenlesing, for her er det nok å gruble og fundere over. Noe her går nok (i likhet med i "Vi er fem") over hodet på meg, men må man egentlig forstå alt, så lenge man er underholdt?

Praktfull bok for alle som gjerne vil ha en kikk inn i steinalderkultur og i australnegrenes livssyn som noen av dem prøver å holde i hevd - at verden må synges frem for å finnes!

"Israel intends to destroy an entire people"

• Jeremy Corbyn, 13 mai 2024.
• Jeremy Corbyn on Rafah: "We're live-streaming a Genocide"

Makeløst møl. Det presiseres at offeret har LYST HÅR - på s. 17 og s. 37 - og at hun er INDIANER, se s. 22 og s. 133. Ikke en eneste gang spør hennes ektemann seg hvordan en indianerkvinne kan ha nordisk utseende - og han er POLITIMANN! Heller ikke en lærerutdannet omgangsvenn stusser på en blond squaw, heller ikke de andre i politiet - ikke rart norsk politi krøkker til så mange saker. Forlagets konsulent? Ikke et våkent øyeblikk der heller? Og forfatteren; Torjussen/Dahl, går fortsatt rundt, helt på jordet, og mener indianere er lyshårete? Dette er FLAUT.

Er det noen som brenner inne med gode anbefalinger til romaner, gjerne historiske, der livet på havet er en rød tråd? Synes også det er spennende med historier fra virkeligheten om forlis og maritime krigshendelser. Bøker jeg liker i denne gaten, eller fjorden, for å nevne noen er: En sjøens helt, Vi de druknede, Jomsvikingen, Morfar pustet med havet, Robinson Crusoe, Full storm! og Bare en kom tilbake.

«Hun har sin egen rytme, eller rutine, for det må man nesten ha hvis man går hjemme på dagtid og ikke skal forsvinne inn i seg selv. Hun våkner mellom sju og åtte, hun lager seg kaffe, hun vasker seg med en klut, henger kluten på en knagg over badekaret, hun spiser halv ni, deretter ser hun på TV, og når såpeseriene begynner, skrur hun av og sitter en stund med kryssord, ringer til Em, vasker klær hvis det trengs, men man trenger ikke vaske så mange klær når man bare er én person. Hun bruker også en god del tid på telefonen sin, sitter krumbøyd over den og trykker før hun går ut og gjør ærender, har kontakt med venninnene sine, kommer hjem og spiser kanskje en middag, hvis ikke bare noen brødskiver eller et stekt egg. Noen ganger i uka hjelper hun med å hente i barnehagen. Blir sliten av å passe på at guttungen ikke løper ut i veien, det veksler mellom at han vil bli trillet og at han vil gå selv. På kvelden hekler hun. Hun er produktiv, har en hel kiste med heklerier hun har laga. Sovner ofte i stolen, med hekletøyet, foran TV-en. Hun har få behov. Er derfor fornøyd med sitt stille og lille liv.»

Det er ikke akkurat noen «lystseilas» å lese historien om Sidsel i romanen til Maria Navarro Skaranger: Jeg plystrer i den mørke vinden (2023). Det var det heller ikke å lese romanen Emily forever (2021), der Sidsel var biperson og moren til Emily (Em). I hvert fall ikke dersom man måler livet deres med grunnlag i det såkalte lykkebarometeret. Samtidig, slik Sidsel har det er realiteten for mange mennesker. Dessuten; vil Sidsel mene at hennes hverdag er kjip. Kanskje hun synes det er greit å være i en passiv tilværelse sammenlignet med hvordan hun opplevde sin tidligere tilværelse i jobb og som alenemor. Alene i leiligheten er hun i hvert fall fri for andres fordømmende blikk.

Det er mange forhold som Sidsel har hatt lite styring på. Oppvekst og familie er noe hun overhodet ikke har kunnet styre selv. Det samme gjelder sykdom. At hun endte som enslig mor for Em kunne hun ha hatt styring på ved ikke å velge å innlede et forhold til Em’s far. Er de forholdene som oppleves for meg som leser som triste et resultat av uflaks. Var det overhodet mulig for Sidsel å endre kurs underveis i livet. Ville bedre økonomi bedre Sidsels tilværelse. Ville en eller flere reelt støttende personer kunne gitt Sidsel et bedre liv.

Innblikket vi får i livet til mennesker i romanene til Maria Navarro Skaranger blir værende i mine tanker lenge. Hvordan det går med Em og sønnen er en annen tanke. Kanskje får jeg aldri vite det.

Prøvde å finne hvor jeg kunne legge igjen en kommentar på den fine bloggen din, men fant det ikke. Svarer deg her i stedet. Helt enig med deg i at dette er et lite mesterverk. Jeg ville ikke romanen skulle ta slutt. Om du ikke har lest hennes andre to bøker anbefales de på det sterkeste.

Boka ble ganske kaotisk, ble ikke spesielt spennende.

Invasjonen er første bok i Ephyra trilogien for ungdom, og inneholder noen merkelige skapninger.

En ny hverdag for Justyna
Disse skapningene er det bare Justyna som kan se, i alle fall med det første, og de første gangene hun ser dem, er på skolen. De lyser og når hun snakker til dem, er det nesten som om de forstår henne. De merker det når hun er vennlig og når hun ikke er det. Hva er disse skapningene, og hvor kommer de fra? Imellomtiden merker bestevennen Arun at Justyna forandrer seg og er bekymret for henne. Hva er det som skjer med henne, og bør han være bekymret? I tillegg til disse vesenene som dukker opp, har Justyna og broren hennes Jurek mye ansvar, da foreldrene er mye borte på grunn av jobb. Ofte er de alene hjemme flere dager i strekk og må sørge selv for å få i seg mat, og komme seg tidsnok til skolen.

Dette er en spenningsbok med noen få science fiction elementer, men det overdøver ikke hele plottet. Man blir nysgjerrig på hva disse vesenene er, og hvor de kommer fra. Hvorfor oppsøker de hele tiden Justyna? Er det bare tilfeldig? Og vil noen andre tro henne hvis hun forteller hva hun har sett i det siste?

Typisk å ha med følelser
Invasjonen bød på noen forfriskende elementer, som disse skapningene som ble forklart på en måte man ikke har lest om før. Men litt lei av ungdomsbøker når det gjelder følelser og forelskelser. Justyna opppdager etter hvert at Arun som hele tiden har vært kompisen hennes, er kjekk og har visse følelser for ham. Men vet ikke om hun skal fortelle om det eller ikke, og det er en del frem og tilbake angående det. Hadde vært kjekt å lese en ungdomsbok uten forelskelse. Det er sjeldent. Den delen brydde jeg meg kanskje minst om. Var mer interessert i Justynas forhold til disse skapningene, og hennes forhold til de fraværende foreldrene hennes. Hva jobber de med, og har det noe med skapningene å gjøre? Er det derfor de er mye borte?

Dette er som nevnt første bok i en trilogi og en ganske god førstebok sådan. Boka inneholder et spennende mysterium, sære karakterer og fascinerende elementer. En god bok for den som vil forsøke seg på noe spennende eller kanskje er en smule interessert i science fiction sjangeren. Da er denne fin å starte med, siden den er lettlest og engasjerende.

Om jeg kommer til å lese resten av trilogien, er jeg usikker på. I og med at jeg ikke er helt i målgruppa, tar jeg det helt tilfeldig. Akkurat nå er det nok andre bøker som blir mer prioritert.

Fra min blogg: I Bokhylla

Eksemplar fra Gyldendal, mot en ærlig anmeldelse

Grusom historie, blir feil for meg å gi noe som helst terningkast .

Interessant å bli oppmerksom på den, jeg har bare lest Finnskogtrilogien.

Første bok i trilogien om forfatterens slekt på morsiden Trilogien blir gjerne kalt "Plate-trilogien" etter familienavnet på "stamfaren". Handlingen er lagt til Christiania på 1600-tallet.

Fra baksideteksten:

«Ser ein tilbake på dette verket, så druknar alle innvendingar
ein kunne ha, i kjensla av kor grundig
denne romanen er førebudd, kor intenst det er opplevt
og kor rik denne boka er på kunnskap om liv og
lagnad i ei norsk bygd i ei tid som vi elles ikkje veit
så svært mykje om.»
Nils Hellesnes i Dagbladet.

«Hovudverket til Bakkan er noko langt meir enn
navlegransking av heimbygda. Her finn vi dikterisk
framstilt grunnleggjande problem i mennesket sitt
forhold til seg sjølv, til andre og til makter utanfor
mennesket. Dette er eksistensielle spørsmål som alle
må ta standpunkt til.»
Anna Motland i Syn og Segn.

Fra baksideteksten:

«Sjeldan er eit historisk verk skildra med slik innleving
og alle lag i det smelta saman på ein så fullkorneleg
måte. Eg veit ikkje å samanlikna med andre
enn Johan Falkberget og Inge Krokann.»
Johs. A. Dale i Norsk Tidend.

«Ein må vente med stor spaning på korleis serien vidare
kjem til å utvikle seg. Eitt er nemleg soleklårt:
Bakkan er alt no ein av dei aller fremste i nynorsk
historisk romandikting i det heile.»
Ragnvald Skrede i Verdens Gang.

«Eit rikt og heilstøypt kunstverk.»
Sverre By i Nidaros.

Jeg leste ferdig septologien, nettopp.
Jeg vet at den berører mange sterkt.
Jeg er selv imponert. Over språk, oppbygging.
Tidvis veldig engasjert.
Blir trett og litt sur av alt det metafysiske våset.
Men du verden!
Veldig, veldig originalt.
Og kanskje et must? For oss Bokelskere..

Dette er førrste bind av trilogien "Krossen er din"

Hentet fra baksideteksten:

Engvald Bakkans hovudverk, romantrilogien Krossen
er din, kjem her i ny utgåve. Titlane på dei tre
bøkene er Krossen er din (I), Gjenom fossane (Il) og
Regnbogen i toreskya (Ill).

Desse tre bøkene er historiske romanar frå Åmli i
Aust-Agder i første del av 1700-talet. Dei forte! om
Inger og Knut, eit fredlaust kjærleikspar som flakka
omkring på heia i tretti år.

Inger er syster til Knuts avlidne kone. Etter lova som
galdt den gongen, vart eit slikt samliv rekna for blodskam.
Derfor blir dei to dømde til døden, men dei
rømmer frå bygda. Dette er utgangspunktet for forfattarens
fabulering om to menneske i ein svært vanskeleg
livssituasjon. Dei må bere den krossen som er
lagd på dei. Men krossen symboliserer også håpet.

Det som skjer på det indre plan i menneska, er stadig
det viktigaste for forfattaren. Men bøkene gir også
mykje verdfullt kulturhistorisk stoff, og Bakkan syner
fin evne til å smelte historiske fakta saman med
diktinga.

Engvald Bakkan (f. 1897) er ein forfattar som sikkert
fortener ein meir ruvande plass enn han hittil har fått
i litteraturhistoria. Mange hevdar no at Krossen er
din er eit av storverka i norsk litteratur.

Sterk roman basert på forfatterens eget liv hvor hun etter tyve år som forsvarsadvokat slutter i jobben, skiller seg og lever ut sin homofile legning. Hun kjemper en voldsom kamp for å få samværsrett for sin lille sønn.

Brutalt ærlig og usensurert! Anbefales på det aller sterkeste!

Les gjerne hele omtalen her.

Det ble ikke tid til en slik bok nå. Huskelapp til meg selv: s. 38