Bokelskere.no

Leste denne boka fordi den hadde fått bra omtaler. Var ikke klar over at det var en krimvariant når jeg startet, men det trakk ikke ned. Boka var spennende samtidig som den var tankevekkende.

Jeg våger å påstå at Kristopher Schau er rockens Tarjei Vesaas og med denne boken kanskje også et hestehode over den gode Vesaas. Kristopher presenterer en klinisk og nøyaktig beskrivelse av menneskers eksistensielle ensomhet. Den nysgjerrige og undrende stilen i språket blandet med observasjonen av det såre og urettferdige ved å begraves som ukjent og glemt gjør at boken fremstår som et mesterverk. Det som slår meg er at denne boken gjør noe med deg som ingen andre bøker noen gang har gjort. Og da tenker jeg at her er det noe helt unikt.

Obligatorisk bok for alle som elskar naturen. Magiske bilder og svært god tekst. Vi får vite interessante saker og ting om insekt og amfibium som lever i vatn. Einaste som trekker ned er at kamerateknikken inneber at skapningane blir kledde i metall før fotografering, og såleis døyr.

Dagens sitat:
Man skal ei lese for å sluke, men for å se hva man kan bruke.
Henrik Ibsen

"It was clear to us that Israel wants to create a new reality and ethnically cleanse Gaza...my own sense of fear was assured when I saw one political leader after the other show up to Tel Aviv, provide political cover...make sure to tell Israel we will pay the bill."
- Isaac Munther, 7 mars 2024.
- Munther Isaac: Palestinian pastor speaks on Gaza, Christian Zionism and the future / UNAPOLOGETIC

Har du lest bok 1 og ikke vet om du orker mer?
I bok 2 legger hovedpersonen ut på jakt etter årstider, og denne boka er lettere å lese enn den første. Ikke like repeterende, det skjer litt mer. Og etterhvert fikk jeg en følelse av at forfatteren har en plan og et budskap som smått om senn skal fram til både hovedpersonen og leseren.

Hovedpersonen blir fanget i tiden. For alle rundt henne blir verden nullstilt i løpet av natta, og torsdag 18 november gjentar seg som hakk i plata uten at noen andre oppfatter at noe er galt.

Boka er en pussig blanding av 50% treg og 50% fascinerende. Et stykke inn i boka tenkte jeg: «hjelpe meg, dette gidder jeg ikke.» Men så bestemte jeg meg for å fullføre, og det skjedde akkurat nok til å holde på interessen.
Jeg leste et tips fra en annen leser her inne om å lese hele boka i en jafs, hvis det er mulig. Jeg tror det er smart. Hvis man tar den fram av og til og leser litt nå og da vil man lett føle at boka står helt stille.

Forfatteren har planlagt 7 - syv- bøker! Da jeg nærmet meg slutten på bok 1 tenkte jeg å vente til bok 7 kommer ut for å få løsningen. Jeg orket ikke tanken på 5-6 bøker til med samme repetive tekst. Men så leste jeg omtalen av bok 2 og ser at ting tross alt utvikler seg. Så da lånte jeg bok 2 også, da:)

Det er så mange gjentagelser at det er litt utmattende. Samtidig er nok det grepet brukt for at leseren skal føle den samme desperasjonen som hovedpersonen. Å være fanget. I en og samme dag. Som spilles av igjen og igjen.
Og ting skjer, tross alt. Små hint og spor er lagt ut, og hovedpersonen selv tar forskjellige grep for å gjøre livet begripelig og levelig.

Wisting-serien

Blix/Ramm-serien : Nullpunkt, Røykteppe, Slagside, Arr, Offer

Denne boken er merkelig, men god. Den blander sjangre over en lav sko og et eller annet ved den får meg til å tenke på 80-tallsfilmer, mer spesifikt 80-tallshorrorkomedie, ispedd litt erkenorsk bygdekultur. Dette høres kanskje ikke så forlokkende ut for alle og enhver, men dæven som Faldbakken får dette til å funke. Jeg koste meg hele veien, selv om slutten kanskje gikk litt over hodet på meg...

En helt grei bok som på et generelt og lettfattelig grunnlag tar for seg noen vanlige myter som møter kristendommen. Selvom de fleste enda er relevante i dag, som de var når denne boken ble skrevet i 1988, så har det også skjedd mye siden da, og listen kunne vært lengre, noe forfatterne også nevner mot slutten av boken. Svarene og argumentene mot mytene er ganske generelle men kan også gi noen svar, samtidig som argumentene i boken nok ikke er gode nok for de mest harbarkede ateister og skeptikere. Dette er allikevel en grei start for de som trenger noen enkle svar og knagger å henge eventuelt senere informasjon på. Når det er sagt så finnes det bøker med svar som går enda mer i dybden på mange myter og fordommer man møter på med tanke på den kristne tro.

Dette er en helt grei innføring i helsefordelene ved soling, men samtidig synes jeg Holicks nyere bok "The Vitamin D Solution" var et par hakk bedre. Selvom Holick tar et lite oppgjør med solfobien som preger vårt samfunn i dag, og viser til nødvendigheten av sol på kroppen, uten solkrem for å få den nødvendige dosen med D vitamin, så synes jeg allikevel at han er noe forsiktig. Han påpeker at overdrevet soling kan være skadelig, men så spørs det om han med det mener soling til man blir solbrent eller generelt for mye soling. Han påpeker såvidt at for mye soling skjer når man kommer over grensen der huden blir noe rødlig, men samtidig nevner han ikke så mye rundt dette med å vende huden til solen, og dermed kunne holde seg lengre perioder ute i solen før denne "rosa" grensen er nådd.

Han nevner såviidt noen områder ved livvstil som kan påvirke helsen når man soler seg med tanke på fettinntak, noe jeg delvis må si meg uenig i. Uenig i at all mettet fett er ugunstig i møtet med solen, men enig i at det usunne, bearbeidede fettet kan gi negative responser i huden med tanke på dette. Dette har også andre "solforfattere" påpekt. Men å ta all mettet fett over en kam er å fare temmelig uvitenskapelig fram. Holick skriver ikke om andre vesentlige årsaker som i møte med sol kan føre til hudkreft. Dette gjelder bl.a. solbrillebruk, dårlig stilt biologisk klokke (selvom han er litt inne på dette) som gjør at huden ikke er beredt til å ta imot sterkt sollys når den evenuelt blir utsatt for det, og ikke minst det kunstige lysets påvirkning, samt sollys gjennom vinduet som noen årsaker til hudkrefttilfellene, som dessverre litt over normal soling ofte får skylden for. Han snakker noe om morgenlyset, men ikke om hvordan morgensol kan være med å gi deg viss solfaktor til soling senere på dagen.

Bortsett fra dette så synes jeg Holick gir mye grei informasjon rundt de forskjellige sykdommene som man kan bli bitt av med for lite D-vitamin i kroppen og hvordan ulempene med mulig hudkreftrisiko av for mye sol på lang vei oppveier mot alle de sykdommene som man vil kunne bli disponert for med for lite sol og d-vitamin. Han gir oss også et poeng av at vitamin D tilskudd ikke er det samme, og ikke like effektiv som vitamin D fra sollyset. Selvom hans andre bok er noe mer informativ så synes jeg denne er en helt ok innføring i temaet, selvom det ble mye repetisjon for meg som leste hans andre og nyere bok før denne.

Sandemo-Klassiker fra 1977 - skrevet og utgitt noen år før Sagaen om Isfolket. Dette er en roman der Sandemo er på sitt beste. Hun har klart å lage troverdige karakterer, det er et spennende plott - og dialogene og storylinen er også preget av en god humor - så denne boken var en fryd å lese. Katja og Jonas, hovedfigurene, blir man veldig glade i. LES <3

Denne boken er jo en ganske berømt bok, og til tross for at den er en bok om en liten kaninflokk, så har den noe episk ved seg. Forfatteren virker dyktig. Han driver historien godt, tar ikke noe snarveier. Det er en fin rød tråd gjennom hele boken. Den er koselig, morsom og spennende. Det er også en bok man kan lese sammen med barn, dog kanskje ikke de aller yngste.

Franskmenn har også fenomenet "inneklemt dag"! De kaller det "pont", altså bro. Jeg regner med at det er den røde torsdagen som er broens ene fundament, og helga det andre - broa går over den irriterende arbeidsdagen som ligger mellom.

Dette er bare én av lærdommene fra Stephen Clarkes morsomme roman om en brite i Frankrike. Jeg tror den er nokså sevbiografisk. Hovedpersonen Paul kommer til Paris for å etablere en fransk kjede av britisk-inspirerte tesalonger. Ting går raskt fra eksotisk via morsomt til katastrofalt.

Alle fortidigde supermakter og naboland burde oppført seg som Frankrike og Storbritannia; de har lagt ned våpnene seg imellom for mange år siden, og har i stedet en passelig intens putekrig gående. A year in the merde sveiper over det franske samfunnet fra bunn til topp, fra camembert til korrupsjon, fra streiking til sjekking. Særlig de første 150 sidene fikk meg til å le høyt stadig vekk. Boka mister litt energi midtveis, når vår mann skal prøve å kjøpe seg hytte på landet. Og kjøp og salg av eiendom er og blir et av klodens kjedeligste emner, selv for en humorist som Stephen Clarke.

A year in the merde svinger seg fint og litt uventet tilbake til gamle høyder mot slutten, da alt virker tapt. Veien til et godt fransk liv er å gi etter og bli som franskmennene, er moralen. Anbefales!

Takk takk! Så morsomt at du har lest alle de 3! Jeg har ikke kommet langt inn i nr 2 enda, ikke noe klima enda:D , men jeg synes allerede at den er mer lettlest enn den første.

God helg til deg også.