2020
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Med På sporet av den tapte tid bidro Proust til å endre romankunsten. Den tradisjonelle psykologiske romanen ble avløst av en mer utforskende og bevegelig fortellerform. Det viktige spørsmålet som formuleres er: Hvordan kan øyeblikkets erindringer gjøre det mulig å gjenopprette spor av fortiden? For Proust er det tapte paradis det eneste sanne, den indre verden den eneste virkelige. I 2013 var det hundre år siden det første bindet av dette hovedverket i europeisk litteratur kom ut. Veien til Swann ble utgitt i ny utgave av Gyldendal i jubileumsåret, og Den gjenfunne tid er det syvende og siste bindet i denne ambisiøse romanserien. Proust-kjenneren Karin Gundersen, som i årevis arbeidet nært med oversetteren, Anne-Lisa Amadou, har foretatt en nennsom språklig bearbeiding.
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 2017
Format Innbundet
ISBN13 9788205488977
EAN 9788205488977
Serier På sporet av den tapte tid. Jubileumsutg. (7) På sporet av den tapte tid (7)
Genre Klassisk litteratur
Omtalt tid 1900-1945 1850-1899
Språk Bokmål
Sider 408
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Jeg har lest disse bøkene en gang før for noen år siden, men ikke denne siste. Åhh det er en sann fryd! Setninger så vakre, så slående, så morsomme .... noen ganger må jeg bare lukke boka og sitte å tenke og og fundere, jeg ler og humrer, noen ganger blir jeg på gråten. Dette er det Proust gjør med meg ..... Litteratur på sitt beste!!
.. og derrr ... var jeg jammen gjennom alle sju. Både fascinerende og frustrerende, vil jeg si.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketVirkeligheten hadde i livets løp skuffet meg så mange ganger, for i det øyeblikk jeg sanset den var fantasien, som var det eneste organ som tillot meg å nyde skjønnheten, ute av stand til å gripe den, på grunn av den uomgjengelige lov som sier at man bare kan forestille seg det som er fraværende.
Et minutt frigjort fra tidens gang har gjenskapt i oss og latt oss fornemme mennesket frigjort fra tidens gang. Og man forstår at dette mennesket må være meget tillitsfull i sin glede, selv om noe så enkelt som smaken av en madeleine-kake ikke synes å romme noen logisk begrunnelse for denne gleden, og man forstår at ordet "død" ikke kan ha noen mening for ham; for hva har han vel, fra sin plass utenfor tiden, å frykte av fremtiden?