As Sir John grew older, his wife came to detest the sight of him and designed a huge floral arrangment that could hide him from her view at the dinner table.

"I will find you," he whispered in my ear. "I promise. If I must endure two hundred years of purgatory, two hundred years without you - then that is my punishment, which I have earned for my crimes. For I have lied, and killed, and stolen; betrayed and broken trust. But there is the one thing that shall lie in the balance. When I shall stand before God, I shall have one thing to say, to weigh against the rest."
His voice dropped, nearly to a whisper, and his arms tightened around me.
"Lord, ye gave me a rare woman, and God! I loved her well."

Ye are Blood of my Blood, and Bone of my Bone.
I give ye my Body, that we Two might be One.
I give ye my Spirit, 'til our Life shall be Done.

Is the vampire kiss (bite) a sexual metaphor? Dracula, after all, has always been a sucker for a pretty neck.

Looking after the hair adequately is an important part of a lady's routine, and so here I offer some tips that you may find useful. I recall this first one from a newspaper article written to Mrs Templer, the regular columnist offering advice to women. The advice is always given from the viewpoint of a girl, Cecily, talking to Mrs Templer:

"How often should hair be washed?" asked Cecily.
" Not more than once a month," said Mrs Templer.

Hun lo av vitsene mine og lyttet til meg når jeg fortalte historier fra uvirkeligheten.

...og til dem som nå roper så ivrig etter hardere tak og strammere tøyler, vil jeg gjerne få fortelle noe en gammel dame en gang fortalte meg. Hun var en ung mor på den tiden da man fortsatt trodde på at "Den som sparer på riset, hater sin sønn". Det vil si, hun trodde egentlig ikke på det, men en gang hadde den lille gutten hennes gjort noe som gjorde at hun syntes han måtte få ris, for første gang i sitt liv. Hun sa til ham at han selv skulle gå ut og hente et ris til henne. Den lille gutten gikk ut og var lenge borte. Til slutt kom han gråtende tilbake og sa: "Jeg fant ikke noe ris, men her har du en stein som du kan kaste på meg." Da begynte moren også å gråte, for hun så plutselig alt sammen med barnets øyne. Barnet må ha tenkt at "moren min vil skade meg, og da går det vel like bra med en stein." Hun slo armene om ham, og de gråt sammen. Og etterpå la hun steinen på hylle på kjøkkenet, og der ble den liggende som en evig påminnelse om det løftet hun ga seg selv i det øyeblikket: aldri vold!

Astrid Lindgren

I Vatikanmuseet i Roma finnes et kart fra første halvdel av 1400-tallet der det lengst i nord er inntegnet et land som må være Norge. Her er tegnet inn en elg, en same som rir på et reinsdyr, en bjørn og en falk. Ved siden av finnes en tekst: "her er bjørner og falker."

I denne forbindelse skal vi også referere et utdrag fra et annet Amerika-brev, hvor brevskriveren vil imponere sin elskede Anna med at han nå behersker engelsk: "j am Loved joy of all my Hart j Hav bin driming af bort (about) joy y hoppes dat joy vill bi my vife Respechtifulli Godd Bye j am sand joy worm kiss"

Inntil nå gikk jeg ut fra at bøker bare handlet om det som lå utenfor bøkenes verden, guddommelig eller menneskelig. Men selvfølgelig, jeg burde jo være klar over at ikke sjelden snakker bøker om bøker som om de snakket med hverandre, men da blir biblioteket enda mer urovekkende. Det er jo stedet for århundrelang mumlende samtale, en uhørlig stille dialog mellom pergament og pergament, det blir noe levende, et tilholdssted for krefter som ikke lar seg dominere av et enkelt menneskelig intellekt, et skattkammer av hemmeligheter, hentet fra mange representanter for den menneskelige ånd og de overlever alle dem som har vært opphavet, for alt formidles videre.