Ingen lesetilstand
Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
I dette andre bindet av klassikeren om "ridderen av den bedrøvelige skikkelse" lærer en klok og erfaren mann å se med mistro på alle illusjoner og ta tingene for hva de er, menneskene for hva de er verd, og livet for hva det innebærer av realiteter. Gjennom sine to hovedpersoner skildrer Cervantes to hovedtyper av menneskeheten - og to hovedtrekk i den spanske folkesjel: eventyrlyst, storhetsvanvidd, visjonær idealisme, og praktisk, nøktern livsvisdom og næringsvett.
Omtale fra forlaget
I dette andre bindet av klassikeren om "ridderen av den bedrøvelige skikkelse" lærer en klok og erfaren mann å se med mistro på alle illusjoner og ta tingene for hva de er, menneskene for hva de er verd, og livet for hva det innebærer av realiteter. Gjennom sine to hovedpersoner skildrer Cervantes to hovedtyper av menneskeheten - og to hovedtrekk i den spanske folkesjel: eventyrlyst, storhetsvanvidd, visjonær idealisme, og praktisk, nøktern livsvisdom og næringsvett.
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 1978
Format Heftet
ISBN13 9788205109377
EAN 9788205109377
Serie Lanterne (377)
Genre Klassisk litteratur
Omtalt tid Middelalderen
Omtalt sted Spania
Språk Bokmål
Sider 335
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Boken om Don Quiote ble så populær i sin samtid , mange plagiater fulgte i kjølvannet, det dreide seg vel om penger man kunne tjene. Hva som er riktig, skal være usagt. I vertfall tok Cervantes pennen fatt igjen 10 år senere (m.a.o i 1615) og ga selv ut en fortsettelse. denne mener jeg på en måte er faktisk en bedre roman enn den første (og egentlige ) beretningen. For her synes meg at han forsterker spørsmålet angående virkelighet og illusjon, om det er mulig. Denne boken er uansett mer kompleks i det forholdet mellom forfatter, forteller og hovedpersonene blir meget spesielle. Don Quite og Sancho Panza er på en klar måte på de rene med at de er blitt litterære hovedpersoner og det i en svært så populær bok. Derfor kommer de fortløpende kommentarer til sin stilling som det vi i dag vil kalle litterære "kjendiser." Forfatterens ståsted som nøytral iakttaker blir lite troverdig da leseren straks må skjønne (etter min mening) at når han påstår for eksempel at alle arabere er løgnere, samtidig som han baserer sin fortelling nettopp på en arabisk historiker ! For min egen del synes jeg faktisk denne andre ( forklarende ) boken er bedre enn den første, mer klassiske boken.
Denne husker du også, og kommer til å lese om igjen. Vil jeg tro.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket