Trine
Pikkoloens bagasje
tre fortellinger
av Lars Saabye Christensen (forfatter).
Cappelen Damm 2022 Innbundet
Kjøp boken hos
Trines eksemplar av Pikkoloens bagasje - tre fortellinger
Lesetilstand
Begynte på denne, men avbrøtHylle
Ingen hylle
Lesedato
Ingen lesedato
Favoritt
Ingen favoritt
Terningkast
Ingen terningkast
Min omtale
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Bokdetaljer
Forlag Cappelen Damm
Utgivelsesår 2022
Format Innbundet
ISBN13 9788202763756
EAN 9788202763756
Omtalt sted Oslo
Språk Bokmål
Sider 637
Utgave 1
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
2 3 3 1 0 0Bokomtaler
Jeg har lest det meste LSC har utgitt, og jeg er en stor fan av arbeidet hans. Med denne boka kjennes det ut som han topper alt, overgår seg selv. Fantastisk lesning! Jeg får bare lyst å applaudere!
Skriv en omtale Se alle omtaler av verket
Diskusjoner om boka
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketSitater fra dette verket
Caroline Ekornes Johannessen siterer Pikkoloens bagasje av Lars Saabye Christensen (side 404)
15:36, 19. juni 2023 2 har det som favoritt. Kommentarer: 19
Når noen ble tullerusk, glemsom eller vrang, het det åreforkalkning. Det var først senere man satte andre og fine navn på denne tilstanden, men samme hva man kaller det, er det en forsmak på døden, en øvelse i glemsel. Du er ikke engang alene hjemme, du er alene borte.
Ann-Elin siterer Pikkoloens bagasje av Lars Saabye Christensen
12:19, 18. oktober 2022 Ingen har det som favoritt.
-Kan jeg få se noe du har laget?
-En annen gang, kanskje, sa Henny.
Og det var akkurat det jeg ønsket å høre, det som peker fremover i språket, et løfte, for et løfte innebærer tid, den tiden det tar å holde det, altså ga hun meg tid, og hva mer kunne jeg ønske meg. En annen gang er en mye bedre begynnelse enn Det var en gang.
Ann-Elin siterer Pikkoloens bagasje av Lars Saabye Christensen
11:07, 6. oktober 2022 Ingen har det som favoritt.
Jeg hadde altså sommerjobb på Hotell Løv, først som pikkolo, deretter som resepsjonist, resten av året var jeg student, men for det meste studerte jeg livet, som det heter, men det pussige med akkurat det studiet er jo at døden er eksamen, og da får man aldri vite om man stod. Så kan man selvfølgelig innvende at det blir satt standpunktkarakter underveis, men ærlig talt, alle vet at de blir gitt på grunnlag av vanen, og vanen er et trist ettermæle.
Ann-Elin siterer Pikkoloens bagasje av Lars Saabye Christensen
13:45, 15. november 2022 Ingen har det som favoritt.
Katastrofe og redning kan under visse forhold, som i krig og selskapsdans, være ensbetydende.
Hanne Midtsund siterer Pikkoloens bagasje av Lars Saabye Christensen (side 345)
22:11, 10. januar 2023 Ingen har det som favoritt.
Uansett hvor mange klokker du eier, befinner du deg i mellomtiden.
Karen Patricia siterer Pikkoloens bagasje av Lars Saabye Christensen (side 112)
14:28, 28. juli 2023 Ingen har det som favoritt.
I resepsjonen sitter en mann i en fluktstol og sover. Han ligner det som moren pleier å kalle en smørsanger. Håret hans er strøket baklengs i en glatt bølge som ligger over hodet som et lokk av lakris.
Caroline Ekornes Johannessen siterer Pikkoloens bagasje av Lars Saabye Christensen (side 29)
14:28, 26. desember 2022 Ingen har det som favoritt.
Det jeg imidlertid la mest merke til, var øynene, eller rettere sagt blikket, det var nemlig blikket hans jeg festet meg ved, det samlete inntrykk av Kai Våler, så å si, og det lovet ikke godt. Blikket hans var fylt til randen av en uro som kunne skremme fanden på flatmark, i det minste resepsjonisten på Hotell Løv, og samtidig var det akkurat som om det stod stille. La meg beskrive Kai Vålers blikk, eller la oss si hans personlighet, slik: et hjul som spant og spant på stedet hvil.
Caroline Ekornes Johannessen siterer Pikkoloens bagasje av Lars Saabye Christensen (side 38)
23:26, 27. desember 2022 Ingen har det som favoritt.
Når Kai Våler våkner, noe som viser at han sovnet likevel, har han ikke bare glemt Gud, han har glemt seg selv også. Ingenting er herligere enn det. Et øyeblikk er han fullstendig fri mellom mørket og nulte time. Men så tenner han nattbordlampen og ser dødningsansiktet til Lyle Bettger på baksiden av Vill Vest, og med ett husker Kai hvem han er. Han er tyven. Det er som å få et slag i brystet. Han faller bakover i sengen igjen. Det gjør vondt i hele ham, i tankene hans også. Uansett hvor han vender seg, gjør det vondt. Det er snakk om sjelens mageknip. Han får lyst til å skrike, men lar være. I stedet blir han liggende helt stille. Han hører de vante lydene, skrittene, vannet som renner, komfyren, kjøleskapet, og ikke minst knitringen fra matpapiret. Vanligvis fyller disse lydene ham med ro, men nå gjør de bare vondt verre. Han er fredløs. Det er forutsigbarheten Kai Våler har ødelagt en gang for alle.
Caroline Ekornes Johannessen siterer Pikkoloens bagasje av Lars Saabye Christensen (side 340)
18:14, 18. juni 2023 Ingen har det som favoritt.
Hva husker man når man glemmer seg selv? De andre.
Caroline Ekornes Johannessen siterer Pikkoloens bagasje av Lars Saabye Christensen (side 340)
18:18, 18. juni 2023 Ingen har det som favoritt.
Jeg var en hjelpemann som trengte hjelp. Verre blir det imidlertid når engstelsen, som i bunn og grunn er triviell og noen ganger komisk, går over i angst. Da røyner det på. Det er opprustning. Våpnene blir farligere. Angsten har ingen formildende omstendigheter. Angsten er vanedannende som religion, men det er ingen å be til. Det eneste som hjalp, var å høre på Beatles-plater.
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
Andre utgaver
-
1.
-
2.
-
3.
