Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Hvor lite kan man velge å fortelle, og hvor mye kan man overlate til leseren? Og hvor begynner egentlig en historie, både i livet og i litteraturen. Kanskje der den slutter?
I 2022 ble Judith Hermann bedt om å holde den årlige poetikkforelesningen ved Goethe-universitetet i Frankfurt, et oppdrag som bare tilfaller de største tyskspråklige forfatterne; Her skulle hun lette på sløret for å fortelle om forfattergjerningen bak tekstene, om arbeidet som har gitt noen av den tyskspråklige litteraturens mest stilsikre noveller og romaner.
Vi skulle fortalt hverandre alt, er resultatet. Men det som kjennetegner Hermanns fortellinger er at hun aldri forteller alt. Her ungår hun i tillegg, så langt det lar seg gjøre, også å fortelle om skrivingen. Det vi får lese er derimot historier fra hennes eget liv. Fortellinger som minner om hennes fiksjonsunivers, men som er preget av det levde livet og virkelighetens tyngde.
Judith Hermann skriver sitt liv, om en oppvekst i Berlin som ikke ligner andres, om familien og om mennesker hun har møtt som har preget henne, og dermed litteraturen hun skriver. Vi skulle fortalt hverandre alt handler om både litteraturen og livet og forbindelseslinjene mellom dem.
«I denne boken gjør hun det på en beundringsverdig måte klart, hvor suverent hun makter å forvandle det vanskelige, det knapt utholdelige, dødsalvorlige, til stor litteratur»
Der Spiegel
«Et litterært tryllekunststykke! Hos Judith Hermann vil man ha med seg hver eneste linje, man vil ikke gå glipp av noe.»
Deutschlandfunk
«Jeg er begeistret, helt satt ut.»
WDR 3, Mosaik
«Boken har en utrolig energi og skjønnhet og brutalitet og utstråling. På hver side fornemmer man denne tekstens hensynsløshet, ærlighet og nødvendighet.»
Die Zeit
Forlag Pelikanen
Utgivelsesår 2023
Format Heftet
ISBN13 9788283831368
EAN 9788283831368
Genre Biografisk litteratur
Omtalt person Judith Hermann
Språk Bokmål
Sider 166
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketDet kan være at du ikke ser mennesker et halvt liv, så ser du dem igjen og kobler deg på der du sluttet sist, du fortsetter ganske enkelt - virkelig, det gjør du. Årene mellom møtene spiller ingen rolle, menneskene fortsetter å skrive seg inn i livet ditt, om du ser dem eller ikke - helt det samme.
De to-tre setningene sammenfatter noe som ikke er til å forstå. De bestemmer seg for et eneste øyeblikk, et snøfalløyeblikk. De kaster resten over bord. Gir avkall. Skriving imiterer liv, ting som forsvinner, men hele tiden noe som blir igjen, blir uskarpt, bilder som slukner.
Jeg skriver slik jeg ville drømme, om jeg ville drømme.