Forlaget skriver:

I september 1943 oppdages en alvorlig såret mann på en brygge i Trieste, Italia. Det finnes ingen papirer som kan gi et hint om hvem han er, bare en brodert navnelapp i kragen på sjømannsjakken hans: Sampo Karjalainen, et finsk navn. Når han våkner, har han glemt alt - inkludert språket. Legen som behandler ham er selv finsk, og påtar seg å lære ham morsmålet på nytt. Snart sendes Sampo tilbake til Finland for å nøste opp i sin identitet og historie og finne ut av hvem han er. Dette er en gripende historie om å miste seg selv og å være uten fortid. Med stor humor og stort alvor får vi en sprelsk og annerledes fortelling fra andre verdenskrigs Italia og Finland, om identitet, språk og tilhørighet, og om krigens råskap og kjærlighetens nødvendighet.

Med fare for å gjenta meg selv; alle som er opptatt av bøker begynner på enhver ny bok med et håp om å finne diamanten i det store litterære havet, boka som får oss til å oppføre oss som en tween; uhemmet av relativistiske bremser, så entusiastisk at vi bare snakker i utropstegn om funnet vi har gjort.

De fleste bøker leverer ikke. Noen få kommer nær idealet, de får vår ros og høye terningkast, men selv disse bøkene blir ikke lenge i hukommelsens innerste hvelv. Der er det bare plass til to typer bøker; de eksepsjonelle og kanskje overraskende-de virkelig, virkelig dårlige.

Diego Maranis "Ny finsk grammatikk" er, tross de gode kritikerne den har fått av kritikere, en av de verste bøkene jeg har lest på en stund. Boka handler kort sagt om hukommelse, dens forming og viktighet for vår identitet.

Marani gjør det alt for mange skribenter med erfaring fra akademia og byråkratiske institusjoner ofte gjør når de blir forfattere: Han glemmer å fokusere på historiens hjerte. Verre; han gir oss drepende kjedelige karakterer som har så kjedelige tanker og samtaler at jeg ikke kunne lese mer enn tjue sider før jeg måtte ta en pause fra boka.

At historien foregår under andre verdenskrig, at hovedkarakteren er etterretningssoldat, gjør det enda mer uforståelig at resultat er som det er.

Utvilsomt månedens verste leseopplevelse.

Styr unna som pesten.