Det var boken jeg skrev om i innlegget:

James Rebanks: Sauebondens liv

jeg ble inspirert til å kjøpe og lese en biografi om Beatrix Potter. Det var en leser av min blogg som tipset meg om Sara Gristwoods biografi: The Story of Beatrix Potter som er utgitt av National Trust i 2016. Et supert boktips!

Boken til Gristwood er, i tillegg til å fortelle om livet til Beatrix Potter, slik en biografi av en kunstner skal være: full av bilder og Beatrix Potters tegninger. Rett og slett en vakker bok i tillegg til at den var interessant.

Beatrix Potter er mest kjent som forfatter og illustratør, og hun ga bl a ut 23 barnebøker der Petter Kanin var en av de mest kjente figurene. Det som ikke jeg var klar over, er at hun, også kjent som Mrs Heelis, drev gårdsbruk og hadde enorm respekt av sauebøndene i Lake District. James Rebanks skriver bl a dette i boken sin:

«Testamentet hennes er et ganske påfallende dokument for en kvinne som for alltid vil være kjent for de fleste på grunn av barnebøkene hun skrev. Testamentet handler ikke om bøkene, det uttrykker i stedet hvor opptatt hun var av gårdene hun etterlot seg, hvordan forpakterne hennes skulle ivaretas og respekteres, og fremtiden for saueholdet i fjellene og sauebøndenes levesett. For henne ble det ikke bare med snakk, for hun testamenterte bort femten gårder og over seksten tusen hektar til National Trust. Hun stilte som betingelse at fjellgårdene skulle ha fjellbeitende besetninger av «ren Herdwick-rase».»

Beatrix Potter ble født i 1866 – rett inn i Victoria-tiden. Hun vokste opp i et rikmannsstrøk i Kensington i London. Faren var advokat. Beatrix fikk som alle andre jenter dengang ingen skolegang utenom undervisning av guvernanter. I nesten et halvt århundre skulle hun ha fast bosted i barndomshjemmet. Men Beatrix Potters hjerte tilhørte landsbygda nord i England der familierøttene var. Hun var ensom som barn, en ensomhet som kan ha fostret fantasien og skaperevnen skriver forfatteren Sarah Gristwood. Det faktum at hun var omgitt av bøker har også bidratt.

«Near the end of her life, hearing the house had been destroyed by a World War II bomb, Beatrix would call it her 'unloved birthplace', and she would remember hers as an 'unhappy home circle'. The environment in which she was raised was indeed repressive to our eyes. But a measure of repression was the norm for a Victorian girl of the moneyed classes, and Beatrix's upbringing did afford her some unusual opportunities. The source of her particular distress may „ have been two-fold.»

Familien, foreldrene og broren Bertram, ferierte på landet, et av stedene de leide hus var Dalquise i Skottland som Beatrix ofte benevnte som «home sweet home», der de bl a utviklet sin interesse for dyr og insekter. Et bilde i boken viser at Beatrix var en dyktig tegner allerede som åtte åring.

Hunden Spot var sammen med dem på reisene. Andre uvanlige kjæledyr var bl a frosker og øgler.

«Some credit must surely be given to the Potter Parents for tolerating them all; as travelling companions when alive, and as subjects for dissection when dead.»

Beatrix skrev en kodet dagbok fra hun var 14 til hun var 30 år; kodet på grunn av morens nysgjerrige blikk. Kunsten ble Beatrix tilfluktssted.

“It seems significant, looking back, that it was in 1892 - from the family's annual spring trip, which this year had taken them to Falmouth - that Beatrix Potter wrote the first of the picture letters that would eventually give birth to her books. Her one-time governess Annie Chapman had married, and Beatrix was fond of visiting Annie Moore and her growing family. Her diary, too shows her trying out writing i n various forms, experimenting with descriptions of people and place.”

Bildebrevene hun sendte var første steg til bøkene som etterhvert ble utgitt. Det var kaninen Benjamin som inspirerte henne skriver hun i dagboken. Den første boken var The Tale of Peter Rabitt utgitt i 1902.

Beatrix Potter giftet seg med William Hellis i 1913, og hun døde 22. desember 1943. Hun skulle komme til å leve et helt annet og etterhvert et mer innholdsrikt liv enn det hun så for seg i de første årene av livet. Hun var vel den første forfatteren som forstod at hun kunne tjene penger ved spinoff-produkter. Hennes forskning og teori rundt et tema innen mykologi skulle ikke bli anerkjent før i 1997. Boken viser at Beatrix Potter var en kapasitet på mange områder.

Omtalen er kopi av et innlegg på bloggen min her]1