Klassisk fransk-belgisk stil, gode tegninger. Handlingen om en ung, frustrert mann, kunstner, på jakt etter meningen med livet (men mest av alt damer). Dette har jeg lest, sett og opplevd før. Oppfatter den som ganske intetsigende og triviell, men jeg er kanskje for streng. Noen som ser noe mer her?
Viser 2 svar.
For meg er det største problemet med disse fortellingene at Jean fremstår som en svært vag og tannløs papfigur uten klare svakheter eller karaktertrekk. Av den grunn er det vanskelig å kjenne seg igjen i ham. Figuren er todimensjonal og de intetsigende episodene som skildres mangler slagkraft. Som en kontrast til denne likegyldige romanen, vil jeg anbefale Gérard Lauziers svært effektive, eksistensialistiske serier med et veldig modent persongalleri. Heldigvis for oss som ikke behersker fransk, er flere av serieheftene hans utgitt på dansk (og noen få på norsk). Lauzier er spesielt glad i å hakke løs på overklassen og mediebransjen, hans brodd stikker dypt. Stikk innom ditt nærmeste antikvariat for satire med klasse.
Takk for god analyse og godt forslag. Jeg er helt enig og synes det er merkelig at denne ble oversatt i det hele tatt. Men den slo tydeligvis an i Frankrike, skjønt de har virkelig en annen smak der nede. Jeg legger forslaget ditt på minnet til en gang i fremtiden (kjenner Lauzier kun overfladisk).
Sist sett
