Jeg lurer litt på hvorfor det er så viktig å etterprøve sannhetsgehalten i det man leser. Både innhold, stil, personer etc. kan man jo diskutere både når det gjelder sakprosa og skjønnlitteratur.
Når man leser skjønnlitteratur er man i alle fall klar over at det er oppdiktet (stort sett).
Sakprosa beskriver det som HAR skjedd, mens (noe av) skjønnlitteraturen skriver om det som KAN ha skjedd. Er Snorres kongesagaer sakprosa eller skjønnlitteratur, eller..? Det er ikke all litteratur som lar seg sjangerbestemme eller kategorisere. Man kan jo lage en fin diskusjon av det også. Hva slags sjanger er essays?
Skjønnlitteraturen beskriver det generelle (f.eks. det allmennmenneskelige), mens sakprosaen beskriver det mer spesielle (f.eks. navngitte personer og historiske situasjoner). Det er EN av grunnene til at jeg liker skjønnlitteratur best, selv om jeg også leser en masse sakprosa (historie, filosofi etc. etc.).
"Skjønnlitterære forfattere lyver seg fram til sannheten" leste jeg en eller annen plass.
Sist sett
