Ja, absolutt!
Og ikke minst imponerende at en ung kvinne kan skrive så innsiktsfullt om alderdom og død. Humoren, varmen og ømheten er det som griper meg mest. På én måte minner portrettet av Mathea litt om Ambjørnesens Elling. De er begge mennesker som lever på siden av samfunnet. De kan virke "rare" og sære for omverdenen, men vi forstår deres væremåter og tanker og får en ømhet for dem.
Viser 2 svar.
Ja! Dette er ei veldig bra bok. Samanlikninga med Elling har eg ikkje tenkt på, men det er noko med måten dei ser samfunnet på, frå utsida som er ganske likt. Du har rett i det.
Bra sammenligning siden de begge er autister.