Er egentlig en stor tilhenger av Saabye, men denne boka likte jeg ikke. Syntes det ble mange gjentakelser om at han tilhørte de kantete og for mye snakk om Notto Fipp. Men han skal ha at dette er en bok som skiller seg ut fra de andre, og kanskje det er nettopp derfor jeg ikke likte den? Tror jeg foretrekker de mer mystiske bøkene hans, hvor vi må jakte på svarene. Her følte jeg ikke at det var noe jeg ville ha svar på, og derfor ble det lite spenning og driv i fortellingen. Men for all del, boka inneholder utrolig mange morsomme uttrykk og dype tanker og er skrevet i kjent Saabye-stil, så alt i alt en grei bok. Men ikke hans beste vil jeg si.
Sist sett
