Har lest mange bøker av Murakami. Noen er mer virkelighetsoverskridende enn andre, men personlig liker jeg best de som foregår i denne verdenen (som Norwegian Wood). Men i Trekkoppfuglen fungerer sprangene inn i fantasiverdenen godt.
Hovedpersonen lever en høyst middelmådig og fattbar tilværelse som plutselig rakner, når kona hans forlater ham. Han faller inn i et vakuum, hvor det eneste som betyr noe er å finne ut hvorfor hun dro - så kan kan få henne tilbake. I møte med noen spesielle mennesker og sittende i en dyp brønn oppsøker han en drømmeaktig verden som fører han mot de merkelige svarene.
Dette er en historie fylt av fargerike karakterer som tilfører boka mange spennende bitråder som samles opp til slutt. Men mest av alt var dette en bok jeg dukket godt ned i og følte jeg var helt og fullt tilstede i mens jeg las. En alternativ virkelighet jeg kunne oppsøke på tampen av dagen, før jeg selv falt inn i drømmeland.
Boka er lang og skrider varsomt fram, men kjedet meg aldri. Den var rett og slett bare et godt sted å være, omgitt av fremmede omgivelser og en masse underlige, uforutsigbare mennesker. Og nå som den er over føles det akkurat som å våkne fra en drøm. Jeg skjønner ikke alt sammen, men det bryr meg ikke så mye. For det gir mening likevel.
Viser 4 svar.
Hørte et intervju med Øystein Greni (BigBang) på P2 i dag, der han skulle velge en bok han skulle putte i Skammens bokhylle. Han valgte denne. Det er favorittboken hans, men han synes oversettelsen til Risviks er så dårlig at han ikke kan lese den (selv om de som han sier er veldig erfarne oversettere og sikkert kan sitt håndverk). Det er så mange rare oversettelesvalg i begynnelsen at han ikke kan "stole på oversetterstemmen" resten av boka. Som flere 'fingrer' i stedet for 'fingre', og 'koke en kjele med spaghetti'. Det var mer også.
Jeg har ikke lest boken selv, men han hadde lest mye Murakami på både engelsk og norsk, og det virket innsiktsfullt det han sa.
Noen ganger er jeg glad for at jeg er en enkel sjel. Jeg henger meg bl.a ikke opp i om oversetteren bruker "fingrer" i stedet for "fingre", men bruker mye tid på å glede meg over, og fundere over, selve historien.
Jeg hadde stor glede av "Trekkoppfuglen", selv om den var noe tung å komme i gang med. Helt enig med Merete Ellingsen sin beskrivelse av boka. Nå har jeg akkurat startet på "Sauejakten" og gleder meg.....
Ja, det vil jeg råde deg til. Jeg syns den var tung å komme i gang med, men når jeg først fikk tak på den så var den veldig bra. Brønnen ble ganske viktig etterhvert, så hendelsene i brønnen henger sammen med resten av historien.