Bokelskere.no

Takk for framifrå respons!

Jeg synes det høres fornuftig ut, og derfor litt oppklarende - bare litt fordi meget er obskurt. At det er snakk om en form for moderne individualitet oversatt i tekstform er vel noe av det som er innlysende. Problemet jeg har med Lund er det samme problemet som man møter i høytsvevende filosofistudier, at utenfor diskursarenaen er det umulig å samle trådene og oversette det til vanlige språkspill, og av og til er det umulig å ta del i språkspillet som spilles ut foran seg. At vår livsform forlenges av og inn i teknologien (såvel som tingene), som blinde inn i blindestokken, er vel av "menneskets og tingenes delte immanens" - eller med Rilke: "å forandre tingen gjennom hjertet".. dialogen forutsetter: at tingen forandrer hjertet.

At noe slikt aksentueres, noe det for min del knapt gjør - som kampen på roteloftet ovenfor vitner om (en kamp som her gjentas) -, minner meg om en del moderne kunst som spiller på at blikket skal hviles på objektet, man vadrer rundt det, og så forstyrres blikket ved et innhul og man i kroppen mister balansen, og blikket og tingen må gjenfinne balanse og harmoni etter den har "falt inn i den". Aksentueringen der vil være at kroppen og blikket er bevegelig (altså ikke, som hos Descartes, et stillestående punkt som verdes teater spilles ut foran), og allerede blant tingene, organisk og i dialog, og forlenget. Kan det være noe i den duren? Jeg krever selvsagt ikke svar når jeg blir vidtløftig. Og jeg vil heller ikke sette Lund i samsvar - eller nedverdige om du vil - mine knappe anelser.

Ikke det at jeg er Lund, men jeg er helt sikker på at du ikke nedverdiger han, tvert imot tror jeg han er megete godt fornøyd med lesningen din, det ville jeg vært.

Jeg er helt enig i at tingene allerede er i verden, og forandrer seg kontinuerlig i TELs tekster, og jeg er også enig i at det er vanskelig, m ikke umulig, å lese disse tekstene dekonstruktivt, fordi det er for mange tråder, for mange omdreiningspunkter å fokusere på hele veien.

Jeg tror likevel vi kan skjønne er ved å holde fast i tre "pilarer", og lese tekstene ut fra disse. Den første er moderne individualitet, og skapelsen av denne. Den er innlysende. Den andre er forholdet natur og kultur, som også er relativt innlysende, selv om den er vanskelig å nøste ut. Den tredje er mer obskur, men jeg mener vi kan lese inn en samfunnskritikk, eksemplifisert gjennom outsiderposisjonen de fleste av typene til Lund representerer. I den forbindelse er det også interessant med de metapoetiske kommentarene vi ser gjenom hele forfaterskapet. I de tidlige bøkene er det bruken av anførselstegn, og tekstens egen kommentering av det skrevne i parenteser, som skiller seg ut. I Inn og Straahlbox dukker forfaterskikkelsen TEL opp som en karakter i teksten, ikke portretert med særlig vennlige øyne. Dette er interessant, ikke fordi teksten anser TEL som en kuriositet eller stakkarslig kar, men på grunn av den ironien som finens latent i alle TELs tekster. Gjenom en suveren tekst(skaper), får vi et ironisk bilde av de karakterene som ikke finner sin plass i et moderne samfunn, og i en ren postmoderne tradisjon søker de tilbake til fortiden for å forstå nåtiden og framtiden.

Tror ikke det ble noe klarere for noen av oss her, men vi er i det minste enige om at det er flott litetratur