Bokelskere.no

Paul og kona Claire er invitert ut på middag av Pauls berømte bror Serge og hans kone Babette. Serge Lohman er statsministerkandidat ved kommende valg og en absolutt alle vet hvem er. Derfor har Serge ønsket at de ikke skal møtes på et alminnelig sted, hvor han regner med å bli plaget av fansen, men på en svært dyr og eksklusiv restaurant der vanlige mennesker må påregne sånn ca. tre måneders ventetid på et bord, mens sånne som ham får bord på dagen.

Mens Serge og Claire venter på at broren og kona skal ankomme, fremkommer det med all tydelighet hvordan Paul irriterer seg over broren, som er kvalmt vellykket. Som f.eks. fra den ene dagen til den andre plutselig er blitt vinkjenner, fordi dette liksom hører med når man er berømt. Og som har en rekke politisk korrekte meninger, på tross av at broren Paul vet at dette bare er et spill for galleriet. Selv er Paul en arbeidsledig lærer på det niende året, men en nokså tung diagnose i bunn. Akkurat hva han lider av, får vi aldri vite, men impulskontroll og empati er kanskje ikke akkurat blant hans sterkeste sider ...

Det skal vise seg at middagen blir alt annet enn konvensjonell. At rammen for sammenkomsten er en - i følge Paul - latterlig dyr restaurant, forhindrer ikke at dette blir alt annet enn hyggelig. De skal nemlig diskutere sine barns skjebne. Deres tenåringssønner har begått en forferdelig forbrytelse som har vært mye omtalt i media. Et videoklipp fra et overvåkningskamera viser to tenåringsgutter i aksjon, uten at det er mulig å se hvem de er. Paul antar lenge at det kun er han som vet noe, men etter hvert viser det seg at han ikke er alene om å ha skjønt sammenhengen. Spørsmålet er hvordan de skal håndtere dette. Ja, om de blir enige om hvordan de skal håndtere det ... Skal hemmeligheten holdes innenfor familien eller skal de melde sine egne barn? Og varer ærlighet lengst?

Jeg strevde litt med å komme i gang med denne romanen, men etter 50-60 sider løsnet det for alvor. De siste 240 sidene leste jeg i løpet av en formiddag, ute av stand til å legge den fra meg. Jeg måtte hele tiden videre, videre ...

Boka er inndelt i sekvenser som refererer seg til en fem retters middag; aperitif, forrett, hovedrett, dessert og digestif. Handlingen foregår langs denne tidsaksen, og skrider frem etter hvert som rettene serveres. Underveis er det mange digresjoner til fortiden, og som forklarer forholdet mellom de to familienes medlemmer, store som små. Og ikke minst hvorfor jeg-personen Paul er så frustrert og skuffet over livet ... Viktige moralske dilemmaer som hvor langt foreldre er villig til å gå for å dekke over sine barns forbrytelser, samt hva dette i verste fall kan føre til av ansvarsløshet og mangel på samvittighet hos barna, tas opp i denne boka. Eplet faller kanskje ikke så langt fra stammen når alt kommer til alt?

Når en brors snobberi blir satt opp mot en annen brors følelse av mindreverd, skapes det en spenning i teksten som ga denne boka flere lag enn kun det ytre plottet som foregir å være bokas hovedtema. Dette i tillegg til at forfatteren generelt harsellerer med snobberiet innenfor gourmet-bransjen i sin helhet, gjorde mang en situasjon temmelig lattervekkende. Koch har både en skarp og vittig penn, og jeg antar også at oversetteren har en god del av æren for at denne boka fremstår som meget velformulert. Boka er ganske enkelt meget godt skrevet! Når jeg ender opp med å gi denne boka terningkast fem og faktisk ikke seks, er dette fordi jeg mener at spesielt starten på boka kunne hatt en noe strammere regi ved at noe av "pludderet" kunne ha vært fjernet. Ellers er oppbyggingen av boka glitrende, og den holdt meg etter hvert i et stramt grep som jeg ikke slapp ut av før siste side var vendt. Dette var virkelig en bok i min gate!

Jeg gleder meg allerede til å lese flere bøker av denne forfatteren!

Eg starta å lesa denne i dag tidleg og måtte berre bli ferdig før eg gjekk ut i solskinet. Uhyggeleg god lesing! Eg synest forfattaren får fram dei mørke sidene ved oss og også ved (det nederlandske) samfunnet på ein snedig måte. Det grusame som har skjedd blir sakte rulla opp, kva er det som gjer at den moralske standarden til foreldra synk meir og meir? Skulle gjerne ha diskutert denne boka i ein lesesirkel!

Må innrømme at denne boka gjorde et helt middelmådig inntrykk på meg. Ble skuffa, siden den virket veldig spennende utenpå. En bok jeg husker best på grunn av omslagsbildet.

Her var det ikke stort å tilføye, bortsett fra at jeg tror "pludderet" i starten tjener en hensikt: Her blir vi presentert for personene og får små signaler om at de kanskje ikke er helt slik Paul ønsker at de skal framstå. Spesielt Claire, som etter min mening er nøkkelen i dramaet. En tvers igjennom ekkel historie - femmer fra meg!

Veldig godt og treffende innslag om denne boken. Jeg er ikke helt enig i dette med starten. Jeg ble fanget fra første linje. "Vi skulle spise på restaurant. Jeg har ikke tenkt å si hvilken, for da er den sannsynligvis stuuvende full neste gang av folk som kommer til å se om vi også er der igjen." Dette er en innføring i noe hemmelig og et varsel om at dette ikke et vanlig restaurantbesøk . Et forførende språk som bærer oss videre fra første bokstav, synes jeg.

Begynner på neste av denne forfatteren så snart som mulig.

Ja, Marit...jeg ble også fanget og engasjert helt fra starten...en pirrende god måte å skrive på. Den som kom ut nå nylig (Sommerhus med svømmebasseng) skal også være god, og bygd "over samme lest", jeg får den snart i lyd. Anders Ribu leser den... er spent på om den når opp til Middagen.

Holder på med denne nå. (Lydboken). Jeg liker den veldig godt så langt...likte den faktisk helt fra de første setninger jeg...velskrevet, engasjerende...man får nesten ikke lyst til å legge den fra seg.

Jeg synes at du her har vært ALTFOR MILD i omtalen av Paul. Det guttene har gjort, er ytterst horribelt, ikke bare selve akten, men også selve menneskesynet som ligger til grunn for den. Men dette affiserer ikke Paul det minste (og heller ikke Claire). Det eneste viktige for dem er hvordan slippe usett unna. Selv ikke da Michel forteller hva som skjedde med adoptivfetteren, reagerer faren. Drømmen om "den lykkelige familien" blir dratt ut i sin ytterste konsekvens da Michel på slutten omfavner faren med ordene "Snille pappa!" DET GENIALE VED BOKA er jo at fortellingen legges i munnen på Paul. Vi lesere er lenge "på parti med ham" der han jamrer seg over den snobbete broren. Men egentlig burde vi jo ha reagert motsatt for Serge er jo av et helt annet kaliber enn broren. Han virker egentlig storsinnet. To ganger er han blitt legemlig skadet, først av Paul, så av Claire. Men det virker ikke som om han bærer nag til dem.

Avskyelige holdninger, men man leser den ut, det er en viktig bok. Er spent på filmen, det må være vanskelig å få den like bra som boken. Det samme temaet er vel behandlet i Sommerhus med svømmebasseng som kommer ut i disse dager..den ble jo omtalt i Bokprogrammet...sikkert ikke mindre avskyelig den. Har blogget litt på Middagen.

Helt enig med deg i at selv om en bok er GRUSOM (dvs. blottlegger de mest avskyelige holdninger), kan det likevel være en GOD bok. Jeg var ikke klar over at boka skulle filmes. Interessant... Vet du om forfatteren (som tydeligvis også har erfaring fra filmmediet) er medansvarlig for filmatiseringa? Jeg har notert "Sommerhus med svømmebasseng" som en av mange bøker jeg vil anskaffe meg.

Bare leste et sted at Hollywood hadde rettighetene. Koch har hjemmeside, men den er visst bare på nederlandsk.

En grusom roman, og smart konstruert.....man skjønner ikke fra starten hvor dette bærer hen. Pauls bror som er den usympatiske fra starten...blir den sympatiske av dem....og Paul selv avslører både seg selv og de andre personene med sin fortellerstemme. Her er det mange viktige temaer som berøres - menneskeverd, dødsstraff, abort,foreldre-"modeller" etc...selv om hendelsene i romanen virker helt absurde, så er det i høyeste grad realisme, samtidig som det er sterk symbolikk på alt det urettferdige og forferdelige som mennesker kan forårsake....mye å drøfte og tenke på her...

Leste denne romanen i natt og må si jeg føler meg litt snytt. Baksideteksten lover mye: "Men det viser seg at det er flere rundt bordet som har noe å skjule. Og etter som middagen skrider fram, blir den ene nervepirrende episoden etter den andre rullet opp - helt til den rystende sannheten går opp for leseren"

Jeg lurte hele tida på hva "den rystende sannheten" var. Var det det at alle de rundt bordet visste om hva ungene deres hadde gjort i større eller mindre grad? Og at de ikke tok affære overfor dem? Eller var det det at kona til Paul, Claire, faktisk med vitende og vilje hadde født et barn til verden som var bærer av en disposisjon så farlig og ubehagelig for samfunnet at hun burde ha tatt det bort? Dette UTEN å ha rådført seg med sin mann, Paul. Paul er forøvrig bærer av disposisjonen og hos han er det et syndrom: han klarer ikke å styre følelsene sine. Dette viser det seg at sønnen Michel også har, uten at det er spesifikt uttalt.

Samtidig som jeg føler meg snytt, kjenner jeg at jeg synes denne romanen er eminent skrevet. Den har mange lag og berører mange emner. Og jeg likte faktisk pludderet i begynnelsen. Det er med på å få leseren i en stemning. Lar meg bli forført av jeg-personen og godtar hans framstilling av ting. Jeg begynte ikke å tvile på hans psykes velbefinnende før han skildrer scenen der han blir sparka fra jobben som lærer.

Alt i alt et interessant møte med Herman Koch. Terningkast 5

Hvem var noensinne i tvil om at du kom til å komme med den første bokanmeldelsen av denne boka? Igjen: du gjør en fantastisk jobb som bokanmelder, Rose-Marie! Jeg burde egentlig sende regningen for alle nyinnkjøpene mine til deg, så mange bøker som du har fått meg til å kjøpe… Samtidig har du inspirert meg til å lese mange bøker som har vært til stor glede for meg, og dermed gjort meg rikere på leseopplevelser. Derfor; jeg betaler bokregningene med glede og ser fram til enda flere inspirerende anmeldelser fra deg!

Jeg leser også gjerne Rose-Maries bokanmeldelser. Inntil jeg selv har lest boka nøyer jeg meg dog med konklusjonen. I en slik anmeldelse som ovenstående syns jeg for mye av innholdet i boka refereres. Men mange er tydeligvis av motsatt oppfatning.

He-he ... Denne gangen ble jeg kraftig utfordret av Strindin, og som det konkurransemenneske jeg er (bare å knekke sammen og tilstå), gjøv jeg på oppgaven med krum hals! Jeg er imponert over språket i "Middagen"!

Det er for øvrig seks dager igjen til avbestillingsfristen i Bokklubben utgår ...

Jeg for min del gleder meg til at flere får lest denne boka. Og så håper jeg ikke at jeg har skapt SÅ store forventninger til boka at "alle" blir skuffet ... ;-/

Nå er den ferdiglest! Det var en skikkelig pageturner! Creepy er det ordet jeg kommer på i farten! Leser på baksiden at dette er en historie fra virkeligheten. Ja, når psyken feiler og man tar gale valg uten samvittighetskvaler kan mangt skje!

Enig med deg, Lise, creepy er ordet. Er ikke stor fan av slike temaer,men du har rett det var en pageturner. Kunne godt vært den foruten, faktisk, men for dem som har sans for litt uortodoks barneoppdragelse og konsekvensene av det....

Ikke noe skuffelse å spore her i alle fall ;) Dette var en veldig godt skrevet bok med et hovedtema som fikk meg til å grøsse.

Denne hadde jeg nesten glemt at jeg hadde. Det var en del diskusjon om denne her på Bokelskere da den kom ut. Jeg vurderte om jeg skulle avbestille den eller ikke. Rose- Marie skrev en god omtale og jeg lot være å avbestille, men har altså ikke fått somlet meg til å lese den enda. På tide å ta fatt på noe annet en Gert Nygårdshaug snart.

Hihi......og Gratulerer:)! Hva angår forventninger mener jeg du har intet ansvar. Det er glimrende derimot at noen kunne grovsortere i "brukbar"/"kast", en forfatter som var helt ukjent. Jeg vet at jeg kommer til å lese denne og en godt skrevet anmeldelse ga mer lyst. Så stor takk til deg:)

Jeg ser du også har lest boka "Jageren Zero", vi er bare 3 stk som har den i samlingen her. Er litt nysgjerrig om du likte den, jeg har nettopp lest den og har skrevet en kommentar om denne utrolige boka.

Godt å se at jeg ikke er den eneste som blir påvirket av Rose-Maries bokanmeldelser. Siden jeg ble medlem her i desember har det blitt noen bøker kjøpt fordi hun skriver så bra. Men jeg dropper å sende regningen til henne, siden jeg er blitt veldig begeistret for mange av bøkene. Hun er blant annet årsaken til at jeg oppdaget Irène Némirovsky og det er jeg takknemlig for.

Enig! Gjett hvilken bok jeg fullførte i går? - "Hett blod" av nevnte Némirovsky! Og hvem kan vi skylde på - nettopp Rose-Marie ;)

Fikk Hett blod og Storm i juni i postkassen i dag, sammen med en regning, skylder på Rose-Marie jeg også:)

Takk for veldig, veldig hyggelige tilbakemeldinger! ;-) At det er flere som får øynene opp for Irene Nemirovsky, gleder meg stort! En fantastisk forfatter som dessverre døde så altfor ung ... Jeg har gått over til å lese de av hennes bøker som enda ikke er oversatt til norsk, på engelsk - fordi jeg bare MÅ lese absolutt alt hun har skrevet!

Ved siste Mammut-salg kjøpte jeg opp noen eksemplarer av hennes bøker. Sånn for påkomne tilfeller ...

Alle komplimenter er vel fortjent Rose-Marie, du skriver helt fantastiske anmeldelser som man ikke kan unngå å bli inspirert av. Og jeg kan ikke takke deg nok for at du fikk meg til å lese Némirovsky, de to bøkene jeg har lest har vært fantastiske og jeg gleder meg til resten av hennes forfatterskap

Så moro å høre! Sånn som du beskriver ditt møte med denne forfatteren, har jeg for øvrig hatt det med samtlige bøker jeg har lest av henne. Hun er helt rå!

Du har vel ikke tilfeldigvis et ekstra eksemplar av Storm i juni til salgs? Blafre med vippene ;)

Nei, dessverre. Men jeg har Sjelenes herre og David Golder, om det skulle være av interesse?

Tror sannelig jeg skal slå til; sender deg privat melding i morgen ;)

Den er grei! Vi snakkes!