Livet rammer oss av Stein Mehren har vært mitt yndlingsdikt siden jeg var student, og det er en stund siden.
Viser 9 svar.
Det er et fantastisk dikt Jan. Jeg la ut en link for de som har lyst å lese dette vakre diktet av Stein Mehren.
Leste det da jeg var 17 eller 18 tror jeg, og har aldri funnet noe som kan erstatte det som favoritt-dikt. Takk for at du la ut linken. :)
Bare hyggelig vet du :-)
Syntes selv det er veldig vakkert, men jeg hadde glemt hvor fint det var. Det er dette som er så kjekt med forumet her. Man frisker opp minne og jeg lærer noe nytt stadig her.
Du har fått med deg morgendagens utfordring...??
Ja, jeg så det. Men da blir det jo nesten for enkelt for meg. Jeg har jo allerede sagt hvilket dikt jeg liker best. Kanskje jeg skulle ta det nest beste da ...
Fin julekalender, forresten. :)
Ser at jeg kanskje ødela for deg når jeg la linken på favoritt diktet ditt ut. På den andre siden så vet jeg jo at du har mange gode dikt på lager.
Ja Sidsel og jeg slår et slag for poesien hehe
Neida, flotte dikt er det mange av. Det er alltid vanskelig å velge ... vi får se imorgen. :)
Her er mitt yndlingsdikt av Stein Mehren: Om tiden er inne
Om tiden er inne
får vil aldri vite
før tiden er ute
Og de rette betingelsene
kjenner vi ikke
før vi har kjøpeslått med livet
Vi er fortapte
og kaller det skjebne
når det livet vi lever
men aldri helt har valgt
plutselig og ubønnhørlig
dømmer oss
til å velge oss selv
Dette er et av mine favorittdikt av Mehren:
Elskede, hva tenker du på?
Ingenting. (Eller) På deg. Svarer jeg
Jeg tenker på kjærlighetens ensomhet
som vi drar med oss gjennom favntakene
Jeg tenker at det gjør vondt å elske
Men det sier jeg ikke
En stor kjærlighet som dør
og tidevannet når det synker,
eller et elveleie
som er regulert og tomt for vann
Det tenker jeg på
Men jeg sier ikke: Hvis du forlater meg nå
da forlater jeg deg aldri. Men det tenker jeg på
Jeg har det så vondt, midt i vår kjærlighet
Kom ikke nær meg. Elsk meg. Ta meg imot
Forsvinn. Gå aldri fra meg. Slik tenker jeg
Når en stor kjærlighet dør
blir den en forferdelsens måne som stiger
opp over all senere kjærlighet hos de elskende
Det tenker jeg på. Hva tenker du på
På deg. På ingenting. På bunnen av denne byen
ser jeg et ansikt, blindt, skjelvende
slått av vill ensomhet. Sorg
Stein Mehren, fra Vintersolhverv 1979