Det har jeg også oppdaget etter at jeg ble med her, stadig nye impulser i retninger jeg enten har oversett eller trodd at ikke var noe for meg.
Jeg ser ikke på det at jeg burde lese de uleste bøkene i hyllene mine som et krav men som noe å se frem til. Mange av disse bøkene er arvegods og relativt gamle, så å lese dem er samtidig leseopplevesle og affeksjonsverdi. :o)
Viser 1 svar.
Nei, det er ikke noen "burde" hos meg heller. De uleste er de jeg gleder meg til!