Bokelskere.no

Kom tilfeldig over denne boka og herligheten for en bok.
Vi følger Laura som flytter med sin mor som barn til Paris der hun slår seg ned i en dyster leilighet sammen med morens foreldre. Lauras far omkom på slutten av 2. verdenskrig, skipet han var på ble angrepet av en "Kamikaze-flyger" ved Okinawa og dette tapet påvirker alle. Morens sorg vil ingen ende ta, og vanskelighetene tårner seg opp.
Denne sterke historien grep meg, den satte seg i magen under hele lesningen.
Forfatteren forteller med en intens stemme om hvordan Laura endrer seg og blir så opphengt i farens død at det tar over livet hennes.
Jeg ble så reven med, og tok del i hennes tvangstanker og hennes besettelse rundt farens død.
Denne tynne boka på rett over 100 sider forteller like mye som en på 300 sider.
Det er ingen dødpunkter i boka og derfor ble jeg drevet videre, måtte følge med på hva som ville skje.
Dette var så bra og jeg håper det er flere som vil finne fram til denne perlen av en bok.
Forfatteren er Pascale Roze, det var hennes første roman og den kom ut i 1996, hun fikk selveste Goncourt-prisen for den, om "Jageren Zero".

Jeg dytter denne opp igjen så flere får sjansen til å se og lese litt om denne perlen av en bok. Kommer du over den, ikke nøl :)

En intens bok på mange måter. Om sorg. Og hvordan fortid, det som ikke kan endres, kan fortsette å påvirke og ødelegge. Jeg ble nok desverre ikke like fascinert av denne boka som deg. Kanskje er det noe med det franske jeg ikke helt forstår. Hovedkarakteren forble litt langt unna for meg. Og kanskje blir jeg litt for oppgitt av det irrasjonelle. Men som du forstår; jeg er/var ikke likegyldig til historien, og det kjennetegner jo også gode bøker:)