Bokelskere.no

Det er ikke ofte jeg har blitt så overrasket over hvor forskjellig lesere oppfatter en bok, som tilfellet er med denne. Noen finner den for volumiøs og detaljert. Jeg, som vil kutte de fleste romaner med 1/3 og blir gal av Knauserens pedantiske skrivestil, synes jeg sjelden har hygget meg med 600 mer lettleste sider. Noen synes man heller kunne sett maling tørke. Jeg finner boken full av handling og drama, både på det ytre og det indre planet.

Heldigvis er det jeg som har skjønt dette, og hva andre synes er i fortsettelsen irrelevant. (Straks det er sagt, må jeg ile til med en ironimarkør, siden det er utrolig hva enkelte i dag ikke klare å oppfatte ironisk...)

Dette er altså en uhyre velskrevet, spennende roman som på en svært troverdig måte beskriver en krise livet til en meget dysfunksjonell familie i den amerikanske midtvesten. Forfatteren viser sin tekniske briljans ved å ta en rekke interessante grep og faktisk få disse til å fungere som en naturlig del av teksten. Ett eksempel er skildringen av begynnende, og senere nær fullstendig, demens. Et annet er de burleske persontegningene - slektskapet til John Irvings forfatterskap er her åpenbart - samt absurde, gjerne tragiske situasjoner hvor man vekselvis ler av eller med karakterene som utsettes for forfatterens onde oppfinnsomhet. Det finnes ting her som helt klart balanserer på kanten, men likevel faller ned innenfor den troverdighetens grense Franzens romanunivers får meg til å akseptere. En viktig forskjell fra Irving, som er en av mine personlige favoritter, er for øvrig at mens hans viktige karakterer nesten alltid følger sin skjebnebestemte bane, kan man ikke stole på at Franzens gjør det. Det liker jeg!

Dette er tydeligvis ikke en bok for alle. Men det burde da heller ingen bøker være. Den var boken for meg.

Jeg har denne boka liggende på vent. Er vel en 5-6 andre bøker som er før i køen.

Men, nå klarte du virkelig å friste meg til å lese denne straks! Håper virkelig det er boka for meg også :-)

Herlig bok! Jeg hadde akkurat som du en fornemmelse av Irvings bisarre univers mens jeg leste - men Irvings varme og toleranse midt i alt kaoset var vanskeligere tilgjengelig i denne historien. En del av handlingen er akkurat så usannsynlig at det kan være sant - og noen av dialogene, spesielt ombord på cruiseskipet, er ubetalelige. God dag, mann - økseskaft! Jeg likte også denne bedre enn "Frihet".

Enig med deg i at dette var ei herlig bok! Og de vanvittige dialogene ombord på cruiseskipet var i seg selv god nok grunn til å lese boka!

Det er lett å kjenne igjen hvordan det er fristende å pynte på virkeligheten for å få den til å ligne mer på det man ønsker og drømmer om, og hvordan man kan prøve å justere kursen i livet og bevisst og ubevisst også prøve å påvirke andres. Kjemiske korrigeringer og selvmedisinering finner vi hos flere av hovedpersonene, og Mexican A, Aslan og Corectall er kanskje varianter av samme medisin, som Alfred på finurlig vis blir "medansvarlig" for produksjonen av?

Franzens veksling mellom medisinske/tekniske utlegninger, beskrivelser som røper stor psykologisk innsikt, sprelske innfall, samfunnskritikk, alvorlige temaer og tragikomiske situasjoner, gjør boka til en fest å lese.

Jeg stusset forresten litt på at Chip kjøpte/stjal "Norsk villaks, fanget med line". Line er en ganske uvanlig fangstmetode for laks... Det er muligens en oversetterfeil? (Fishing line - fiskesnøre?)

Dette var boken for meg også! Synes nesten litt synd på de som ikke likte denne, de har virkelig gått glipp av en god leseropplevelse.

Jeg har ikke lest "Frihet" ennå, men blant dem som har lest begge virker det å være ganske unisont at "Korrigeringer" byr på den største opplevelsen.

Jeg har bare lest Frihet. Jeg syntes den bare var delvis bra - enkelte partier ble langdryge. Men fikk lyst til å sette Korrigeringer på lista for sommeren!