Bokelskere.no

Jeg har akkurat lest det innledende essayet til Ben Okri og må innrømme at jeg går inn i dette prosjektet med skrekkblandet fryd. Er redd for å ikke klare å henge med, ikke forstå storheten (evt humoren), men jeg tenker også at hvorfor ikke prøve.. Det er ikke så farlig hvis en "går på trynet" det er ikke alt som passer for alle. Det lesetempoet som Annelingua har lagt opp til er overkommelig slik at en kan gjøre annet i tillegg. Jeg kommer til å prøve, men vet også at jeg for eks slet veldig med Mysterier av Hamsun, som også regnes for "stort", uten sammenligning forøvrig. Jeg har som mål å fullføre bok 1 som er på litt over 400 sider. Tøft hvis du prøver, Aina, du er jo fortsatt veldig ung, og kan prøve mange ganger, hehe.

Jeg har også lest ferdig det innledende essayet av Ben Okry og det var langt og litt kjedelig. Det ble til at jeg skummet igjennom. Dette vil bli mer interessant å lese etter at boken er ferdig.

Har også begynt å lese litt for å få en forsmak på boken og det var virkelig en opptur. Dette er humor som jeg liker :) På noen få sider måtte jeg stoppe opp på grunn av latter flere ganger. Lover godt :)

Jeg er også nå nettopp ferdig med det innledende essayet, og jeg vet ikke helt om det fungerte som en appetittvekker for meg. Tror kanskje jeg kan få mer utav det ved å lese det etter at jeg har lest boka (som du ser er jeg optimist og tror jeg skal komme meg igjennom med god hjelp fra dere andre ;-))
Men jeg likte det han skriver om å ikke kunne gjenta opplevelsen av å lese boka for første gang:
"...når det går opp for deg at du er ferdig med en roman som det bare finnes én av i verden, og at du aldri vil finne maken til den, og at et av ditt livs store kjærlighetseventyr nettopp har tatt slutt, og at du aldri vil kunne lese denne romanen igjen med samme forbløffelse og fortryllelse som nå, og at verdensbiblioteket ikke vil by på noen annen drøm som vil engasjere deg fullt så dypt og så forunderlig, og at du kanskje aldri skulle ha lest den ut, at du kanskje skulle ha ventet med slutten til slutten av ditt eget liv (for jeg tror ikke man skal lese en stor roman med det for øye å bli ferdig med den, eller å lese den ut, for den største og sanneste gleden er å være i dens drøm og forvirrende herlighet, å være i lesningen, for dette er den sanne uskyldens, åpenhetens, drømmerienes, misforståelsenes og den frie fantasiens tid, da du dikter opp verdener underveis - for når du har lest den ut, begynner en fase av eksil, av å prøve å forstå; og å lese den på nytt, uansett med hvor stort utbytte, blir aldri riktig det samme - for ingenting er så megetsigende, så mysteriøst, så dunkelt, så drømmeaktig, så gåtefullt, så skapende som første gang du leste den, da du ikke visste hva du tenkte, da du egentlig ikke leste det du leste, men var blitt som don Quijote og feiltydet den verden du leste,...osv. (Fryktelig lang setning, forresten.)

Og hvis vi nå mot formodning ikke skulle komme igjennom, så kan vi jo bare si til oss selv at vi ikke har lest den med det for øye å bli ferdig med den ;-)

Sier du dét - da er jeg jammen glad for at ikke min utgave har noe essay av Ben Okri!!!

Jeg tror at andre skribenters forord skal man være litt "forsiktig med" - og muligens særlig når det gjelder myteomspunnede "storverker"? Foreslår at vi primært blåser en lang marsj i at dette er stor litteratur, og heller går inn for å finne humoren i boken. Som jeg sa til Aina nettopp: "greia" er om man synes det er morsomt eller ikke. Er det ikke morsomt - så kan man sikkert med fordel lese noe annet. Jeg for min del fikser bare ikke Hamsun (har akkurat fått en ny aha-opplevelse i den anledning: selvbiografien til Marie Hamsun var strålende helt til hun møter Knut og begynner å flette brevene hans inn i historien - dit kom jeg i går, og nå sliter jeg alvorlig. Godt mulig at jeg ikke klarer mer av hele boken til Marie - og det er Knuts skyld, ene og alene!!!). Og følgelig presser jeg meg ikke gjennom bøkene hans, men finner meg noe annet å lese på. Akkurat slik som jeg kommer til å gjøre om DQ viser seg uoverkommelig. MEN da jeg satte opp leseplanen gikk jeg jo gjennom alle kapitteloverskriftene i del I - og de virket i alle fall lovende!