Jeg har skjønt at dette er en av de mindre populære bøkene til Nygårdshaug, blant annet på grunn av at det blir litt lite spenning i form av mord, nåtidskonspirasjoner, forfølgelser o.l., og litt for mye ren fakta. Personlig syns jeg dette var litt av sjarmen med boken; det enorme temaet blir behandlet uten for mye drama, i en koselig liten bygd av to kunnskapssøkende menn. Jeg syns tilnærmingen er original, til tross for at emnet er blitt grundig behandlet de siste årene av diverse forfattere. I tillegg går vel Nygårdshaug lenger enn de fleste andre forfattere, i sin konklusjon. Hans optimistiske menneskesyn var forfriskende, og var også en faktor som gjorde boken til koselig lesning. Nå gleder jeg meg til å lese Prost Gotvins geometri.
Viser 4 svar.
Jeg kan heller ikke forstå at denne skulle være en av de mindre gode av Nygårdshaug; koste meg med hver eneste "samtale" mellom de to vennene. Jeg har ikke lest Prost Gotvins geometri uten at jeg tror jeg har "mistet" noe av den grunn. Enig i at den positive tilnærmingen til stoffet er med å "gjøre" boken til det den er! Anbefales!
Jeg har lest mye av Nygårdshaug i det siste for å "lære meg å like ham". Denne er den jeg har likt aller best av alt jeg har lest av ham.
Med meg har det vært veldig opp og ned når det gjelder Nygårdshaug. Jeg elsket denne og klokkemakeren, mens jeg har avbrutt lesing av prost gotvins geometri og mengele zoo. Men jeg tror jeg skal hente frem igjen prost gotvin snart. Tror nok det er en god bok, men det er ikke alltid humøret passer med bøkene man leser der og da.
Heilt einig. Eg og kosa ræva av meg med denne boka. Du har ei fantastisk oppleving føre deg når du startar på "den store" triologien til rabulisten Nygårdshaug. Les dei i rett rekkefølge, og du har mange feite stunder framføre deg.
Eit råd: Les dei i ferien, det er risikabelt å starte på triologien når eksamenshelvetet nærmar seg!
Sist sett
