Bokelskere.no

Interessant! Hele innlegget ditt, men særlig det du skriver om "Sement". Av og til er det nyttig å lese "dårlige bøker" - for sammenligningens skyld, slik at man har noe å måle gode bøker opp mot. Og i dette tilfellet kom det et nytt argument på banen: det er klart det er av verdi i et historisk perspektiv å vite hva slags litteratur et totalitært regime gouterte! Men du - ble den boken oversatt til norsk, altså? Når da - og på hvilket forlag? Hvis den er så elendig (og jeg tviler ikke, altså!) - hvem tok seg da bryet og bekostet utgivelse på norsk? Nå ble jeg nysgjerrig... (Eller kanskje du har lest den på russisk, selvfølgelig - du leser visst flere slaviske språk, om jeg husker rett fra andre tråder?)

Det er sant, i noen tilfeller kan det å lese dårlige bøker være nyttig. men som KjellG påpeker, selve temaet er ikke egentlig så dumt, så under andre forutsetninger kunne boken hatt potensiale.

Det er den utgaven fra 1977 som KjellG nevner jeg har lest. Jeg leste den for mange år siden og da var den vanskelig å få tak i, jeg fant den til slutt hos bokhulen.no. Det finnes en engelsk utgave her.

Og jeg leser dessverre ikke spesielt godt russisk, selv om det er mulig at jeg kunne klart sement siden språket er ganske enkelt.

Da jeg gikk på gymnaset, hadde norsklæreren min et forslag til særemne som gruppen min (vi kunne gå flere sammen om å skrive særemne-oppgaven) tente på: velg ut tre bøker om samme tema, av ulik kvalitet og sjanger, og sammenlign dem. Vi endte opp med følgende tre:

• Ivan Turgenjev: Fedre og sønner
• Paul Leer-Salvesen: Fader Petrus
• En "kristelig forfatter" jeg ikke husker navnet på: En "kristelig kioskroman" om en vakker, lyshåret odelsjente som falt for en svartsmusket tatergutt (ja, det stemmer: en skikkelig klisjéspekket sak, de gode var bare gode og de onde var skrekkelig onde... Forfatteren var visst en masseprodusent av "oppbyggelig underholdningslitteratur".)

TEMAET for særemnet vårt var "tro og tvil", eller noe sånt, forresten. Romanfiguren "Bazarov" i "Fedre og sønner" har blitt betegnet som tidenes første anarkist (tenk - det husker jeg over femogtyve år senere!); "fader Petrus" i Leer-Salvesens bok er en prest som sliter med troen sin og andre problemer; mens i den "kristelige" romanen var det i grunnen ikke særlig rom for tvil - moralen i den boken var at troen på Vårherre løser alt til sist...

Vi hadde en veldig morsom særemne-prosess med dette utvalget! Diskuterte i vilden sky, og sammenlignet litterære virkemidler så det stod etter. (Fikk bra karakter på oppgaven også, så vidt jeg husker.) Genialt av norsklæreren å sette oss på dét sporet - jeg husker jo bøkene og prosessen rundt, tjuefem år senere...

Flere av de russiske romanene jeg har lest var i forbindelse med at jeg tok et universitetkurs i russisk litteraturhistorie. Kurset var nettbasert og lagt opp sånn at vi leste en eller to bøker i uken, avhengig av hvor tykke de var, og så møttes vi til chat på lukket nettsted etterpå.

Ved ett nettmøte sammenlignet vi Gladkov med Jerofejev, to forfattere som var omtrent samtidige men representerte hver sin type litteratur. Om det ikke hadde vært for dette hadde jeg nok aldri lest "Sement", og jeg har sagt til foreleseren at det var bra den var pensum. Mange andre var negative til boken, men jeg er stolt av å ha lest den.

Det er fra dette kurset min kjærlighet til russisk litteratur kommer, jeg fikk mulighet til å diskutere og gjennomgå de bøkene på en annen måte enn det jeg vanligvis gjør, samt at jeg fikk lest en del bøker jeg aldri ellers ville valgt.

Då eg las "Sement", i 1977 eller 1978, oppfatta eg romane som ei skildring av kor vanskeleg det er å byggje eit nytt samfunn på ruinane av eit anna. Ny Dag gav ut Torbjørn Bergstrøms omsetjing frå russisk. Boka kom for fyrste gong på Ny Dag i 1951 og deretter i ny utgåve i 1977 i amarbeid med det sovjetiske forlaget Progress. Den som hadde tid til å lese og vurdere romanen på nytt i dag!